Først ble de opprinnelige bøkene bind I-IV (1937-57) digitalisert. Deretter ble filene leksikografisk kodet i XML og artikkelstrukturen gjennomgått.

Selv om redaksjonen for Norsk Riksmålsordbok hadde arbeidet ut fra detaljerte redigeringsprinsipper, viste det seg at en dokumenttypedefinisjon (DTD) for artiklene i verket måtte operere med spesialtilfeller og unntak som det senere ville bli nødvendig å rydde opp i. Særlig utfordrende var betydningsdelen, der oppslagsordenes bruk blir dokumentert med eksempler og sitater.

Ordbøkene ble validert i en XML-editor slik at opplagte feilkodinger som skyldtes den halvautomatiske prosessen, ble eliminert. Artiklene i bind I-IV og V-VI ble deretter samkjørt til ett alfabet.

Den samalfabetiserte og leksikografisk kodede Norsk Riksmålsordbok ble i 2004 lagt inn i Kunnskapsforlagets elektroniske ordboktjeneste Ordnett, og er også tilgjengelig i den nedlastbare versjonen Ordnett Pluss.

Kunnskapsforlagets IT-avdeling har utarbeidet et redigeringsverktøy, som ble tatt i bruk i løpet av 2. halvår 2006. Løsningen er basert på Oracle database og Arbortext Epic Editor.

Samarbeidspartner i digitaliseringsprosjektet var Type-IT.