Søk

Om NAOB

NAOB – Det Norske Akademis ordbok blir offisielt lansert 24. januar, men finnes allerede fra 21. desember fritt tilgjengelig her på nettstedet naob.no, med 230.000 artikler, 300.000 sitater og innhold nok til å fylle 12 bind. Tiden frem til lanseringen vil bli brukt til justeringer og finpuss. Vi håper mange vil prøve ut NAOB i denne perioden, og er glade for alle forslag til endringer og forbedringer, enten gjennom kommentarknappen nederst i artikkelen eller i e-post til  naob@kunnskapsforlaget.no.

NAOB – Det Norske Akademis ordbok er en fritt tilgjengelig, løpende oppdatert digital ordbok, publisert på oppdrag fra Kulturdepartementet og støttet av en rekke av landets ledende allmennyttige stiftelser og fond. I NAOB har norsk bokmål og riksmål fått sitt nasjonale ordbokverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter.

Om innholdet hadde blitt utgitt i bokform, ville det ha fylt 12 bind.

NAOB portretterer bokmålet og riksmålet fra tidlig 1800-tall frem til i dag: betydninger, nyord, idiomer og uttrykk, ordbruk og ordforbindelser (kollokasjoner), stavemåte, ordklasse, bøyning, uttale og ordhistorie/etymologi. NAOB vil være nyttig for dem som er fortrolige med norsk, og for dem som ikke har norsk som førstespråk.

Et særtrekk ved NAOB er den store mengden med litterære sitater som viser ordene i faktisk bruk – et vindu mot den rikholdige norske litteraturen fra Henrik Wergeland og Camilla Collett til Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård.

Historikk

NAOB er en ny, gjennomredigert ordbok, som bygger på innholdet i Norsk Riksmålsordbok som utkom i fire bind i perioden 1937–57 samt i to supplementsbind i 1995.

Arbeidet med NAOB tok til i 1999, i første omgang gjennom en digitalisering, revisjon og modernisering av Norsk Riksmålsordbok.

Kulturdepartementet har siden 1999 hatt ambisjon om å gi bokmåls- og riksmålsbrukere en stor, moderne nasjonal ordbok basert på Norsk Riksmålsordbok:

  • I stortingsmeldingen Kjelder til kunnskap og oppleving (nr. 22, 1999–2000) skriver Kulturdepartementet at man tar sikte på å avslutte fire nasjonale oppslagsverk til tohundreårs-markeringen av Grunnloven i 2014, blant dem Norsk Riksmålsordbok.
  • I stortingsmeldingen Mål og meining (nr. 35, 2007–2008), ofte kalt Språkmeldingen, stadfester Kulturdepartementet ambisjonen om å få publisert det som da var omdøpt til Det Norske Akademis Store Ordbok (basert på Norsk Riksmålsordbok) i 2014. Siden tenkes ordboken å danne kjerne i en fremtidig korpusbasert dokumentasjonsordbok for bokmål.
  • Inntil 2014 gikk hovedtyngden av Kulturdepartementets ordboktilskudd til ferdigstillingen av nynorskens Norsk Ordbok 2014. Fra og med 2015 fikk NAOB markant økt tilskudd, tilstrekkelig til å sørge for publisering i 2017, i pakt med Kulturdepartementets nye forutsetning.

Fra vinteren 2015 og frem til desember 2017 har en redaksjon på rundt 20 leksikografer arbeidet med NAOB i Kunnskapsforlagets lokaler i Nydalen i Oslo.

I 2017 ble ordet «store» sløyfet fra ordbokens navn, som heretter er Det Norske Akademis ordbok, med kortformen NAOB.

Innhold

Fakta om NAOB

  • Publisert 21. desember 2017.
  • Basert på det historiske verket Norsk Riksmålsordbok, utgitt 1937–57 i fire bind, samt 1995 i to supplementsbind.
  • Inneholder 225.000 artikler og 70 millioner tegn, som i en bokutgivelse ville fylt 12 bind.
  • Hovedredaktør er Tor Guttu, og prosjektleder er Petter Henriksen.
  • Rundt regnet 50 personer har medvirket i redaksjonen.
  • NAOBs eksempler på faktisk bruk (sitater) stammer fra rundt 6000 kilder. Kildenes forfattere spenner i tid fra Conrad Nicolai Schwach (født i 1793) til Maria Navarro Skaranger (f. 1994).
  • 78 % av artiklene handler om substantiver, 12,7 % om adjektiver og 7,2 % om verb. De resterende ordklassene utgjør 2,1 %.
  • S er den overlegent største bokstaven, med over 15 % av artiklene. Deretter følger F (7,7 %), B (7,4 %), og K (7,0 %).
  • X er den minste bokstaven, med 48 artikler. Deretter følger Q (61 artikler) og Z (141 artikler).
  • Tysk og varianter av tysk har avgitt flest importord, over 13.000. Deretter følger latin og engelsk (begge over 10.000), fransk (over 7000), gresk (over 4000) og italiensk (over 1200). Blant fjernere språk som har gitt opphav til norske ord, finner vi arabisk (292 ord), russisk (165), japansk (108), persisk (100), hebraisk (99), sanskrit (74), hindi (68), tyrkisk (66) og mandarin (50).