Søk

Om NAOB

Fakta om NAOB

NAOB – Det Norske Akademis ordbok (Norwegian Academy Dictionary) er en fritt tilgjengelig, løpende oppdatert digital ordbok, publisert på oppdrag fra Kulturdepartementet og støttet av en rekke av landets ledende allmennyttige stiftelser og fond. I NAOB har norsk bokmål og riksmål fått sitt nasjonale ordbokverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk, Ordbog over det danske Sprog / Den Danske Ordbog for dansk, og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter.

Om innholdet hadde blitt utgitt i bokform, ville det ha fylt 12 bind.

NAOB portretterer bokmålet og riksmålet fra tidlig 1800-tall frem til i dag: betydninger, nyord, idiomer og uttrykk, ordbruk og ordforbindelser (kollokasjoner), stavemåte, ordklasse, bøyning, uttale og ordhistorie/etymologi. NAOB vil være nyttig for dem som er fortrolige med norsk, og for dem som ikke har norsk som førstespråk.

Et særtrekk ved NAOB er den store mengden med litterære sitater som viser ordene i faktisk bruk – et vindu mot den rikholdige norske litteraturen fra Henrik Wergeland og Camilla Collett til Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård.

  • Publisert 21. desember 2017.
  • Basert på det historiske verket Norsk Riksmålsordbok, utgitt 1937–57 i fire bind, samt 1995 i to supplementsbind.
  • Inneholder 225.000 artikler og 70 millioner tegn, som i en bokutgivelse ville fylt 12 bind.
  • Hovedredaktør er Tor Guttu, og prosjektleder er Petter Henriksen.
  • Rundt regnet 50 personer har medvirket i redaksjonen.
  • NAOBs eksempler på faktisk bruk (sitater) stammer fra rundt 6000 kilder. Kildenes forfattere spenner i tid fra Conrad Nicolai Schwach (født i 1793) til Maria Navarro Skaranger (f. 1994). Av de litterære sitatene stammer ca. 4 % fra utgivelser frem til 1860, 10 % fra perioden 1861‒80, 11 % fra 1881‒1900, 19 % fra 1902‒20, 6 % fra 1921‒40, 5 % fra 1941‒60, 5 % fra 1961‒80, 16 % fra 1981‒2000 og 13 % fra og med 2001.
  • 78 % av artiklene handler om substantiver, 12,7 % om adjektiver og 7,2 % om verb. De resterende ordklassene utgjør 2,1 %.
  • S er den overlegent største bokstaven, med over 15 % av artiklene. Deretter følger F (7,7 %), B (7,4 %), og K (7,0 %).
  • X er den minste bokstaven, med 48 artikler. Deretter følger Q (61 artikler) og Z (141 artikler).
  • Tysk og varianter av tysk har avgitt flest importord, over 13.000. Deretter følger latin og engelsk (begge over 10.000), fransk (over 7000), gresk (over 4000) og italiensk (over 1200). Blant fjernere språk som har gitt opphav til norske ord, finner vi arabisk (292 ord), russisk (165), japansk (108), persisk (100), hebraisk (99), sanskrit (74), hindi (68), tyrkisk (66) og mandarin (50).

 

Språket i NAOB

Språket som beskrives

NAOB er en diakron samtidsordbok, dvs. en ordbok som beskriver språket gjennom et relativt langt tidsrom inklusive samtidsspråket. NAOBs periode begynner med Wergelandstiden (ca. 1830) og strekker seg til dagen i dag. At ordboken er beskrivende, vil si at den viser ordenes bruk ved hjelp av autentiske sitater fra litteraturen i vid forstand (skjønnlitteratur og sakprosa).

Målform

Når det gjelder samtidsspråket, er ordboken også normerende, for så vidt som redaksjonsspråket er moderat bokmål, slik dette er normert av Språkrådet (2005, med enkelte senere vedtak). I redaksjonsspråket inngår hovedoppslagsordenes form og bøyning, språket i definisjonene og språket i redaksjonelle eksempler (de eksemplene på bruken av oppslagsordet som ikke er litteratursitater). Moderat bokmål er den formen av bokmålet som ligger nærmest riksmålet, og som i ord- og bøyningsformer stort sett er identisk med riksmålsnormen.

NAOB søker å gi en gjennomført entydig norm for den som ønsker å benytte moderat bokmål, en norm som vil passe når man uttrykker seg i sakprosa, f.eks. når man skriver et avisinnlegg, en jobbsøknad, en eksamensbesvarelse eller en faglig artikkel. NAOBs norm er å finne i oppslagsordets stavemåte og bøyning slik den oppgis i begynnelsen av artiklene, med unntak, vel å merke, for rene henvisningsartikler, som viser fra former utenfor normen til NAOBs artikkelbærende form.

Trekanttegn  etter et oppslagsord eller en variantform betyr at formen finnes i riksmål, altså utenfor den offisielle bokmålsnormen.

Den som vil ha beskjed om bokmålsrettskrivningen i dens fulle bredde, henvises til Bokmålsordboka og til Stor norsk ordbok, som inneholder bl.a. formverket i Tanums store rettskrivningsordbok. Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok er også tilgjengelige i bokutgave.

Samisk

I etymologiene bruker NAOB nordsamisk når et samisk ord oppgis.

 

Historikk

NAOB er en ny, gjennomredigert ordbok, som bygger på innholdet i Norsk Riksmålsordbok som utkom i fire bind i perioden 1937–57 samt i to supplementsbind i 1995.

Arbeidet med NAOB tok til i 1999, i første omgang gjennom en digitalisering, revisjon og modernisering av Norsk Riksmålsordbok.

Kulturdepartementet har siden 1999 hatt ambisjon om å gi bokmåls- og riksmålsbrukere en stor, moderne nasjonal ordbok basert på Norsk Riksmålsordbok:

  • I stortingsmeldingen Kjelder til kunnskap og oppleving (nr. 22, 1999–2000) skriver Kulturdepartementet at man tar sikte på å avslutte fire nasjonale oppslagsverk til tohundreårs-markeringen av Grunnloven i 2014, blant dem Norsk Riksmålsordbok.
  • I stortingsmeldingen Mål og meining (nr. 35, 2007–2008), ofte kalt Språkmeldingen, stadfester Kulturdepartementet ambisjonen om å få publisert det som da var omdøpt til Det Norske Akademis Store Ordbok (basert på Norsk Riksmålsordbok) i 2014. Siden tenkes ordboken å danne kjerne i en fremtidig korpusbasert dokumentasjonsordbok for bokmål.
  • Inntil 2014 gikk hovedtyngden av Kulturdepartementets ordboktilskudd til ferdigstillingen av nynorskens Norsk Ordbok 2014. Fra og med 2015 fikk NAOB markant økt tilskudd, tilstrekkelig til å sørge for publisering i 2017, i pakt med Kulturdepartementets nye forutsetning.

Fra vinteren 2015 og frem til desember 2017 har en redaksjon på rundt 20 leksikografer arbeidet med NAOB i Kunnskapsforlagets lokaler i Nydalen i Oslo.

I 2017 ble ordet «store» sløyfet fra ordbokens navn, som heretter er Det Norske Akademis ordbok, med kortformen NAOB.