Søk

balkong

balkong 
substantiv
BØYNINGen; balkonger
UTTALE[balkå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk balcon, via italiensk balcone, avledet av balco 'opphøyd plattform' med forstørrelsessuffikset -one (jf. ballong, salong), opprinnelig germansk ord, beslektet med gammelhøytysk balko 'bjelke'; jf. balk
BETYDNING OG BRUK
åpent utbygg på et hus, med dør inn til rom innenfor
 | jf. altan, veranda
SITATER
  • der var karnapper og balkoner og bliktaarn paa [husene]
     (Sigrid Undset: Splinten av troldspeilet 123)
  • vi hadde en mektig balkong med utsikt over Middelhavet
     (Ingeborg Refling Hagen: De unge 65)
  • [leiligheten er] vestvendt, med balkong
     (Mattis Øybø: Alle ting skinner LBK)
  • vi [spiller] sjakk ute på balkongen i halvmørket
     (Peter Serck: Anna Maria Harm LBK)
UTTRYKK
fransk balkong
verandadør(er) med rekkverk umiddelbart foran (og altså uten utspring fra ytterveggen)
  • i enden av kjøkkenet er det en fransk balkong med store dører som kan åpnes i full bredde ut mot bakgården
     (aftenposten.no 07.05.2005)
galleri i kinosal, teatersal e.l.
EKSEMPEL
  • 1. og 2. balkong
SITAT
  • presis klokken syv trådte Ibsen og Bjørnson inn på balkongen og inntok sine plasser midt imot sceneåpningen
     (Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II LBK)