Søk

bestige

bestige 
verb
BØYNINGbestigning, bestigelse
UTTALE[besti:´gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk bestīgen (tilsvarer tysk besteigen); av be- og stīgen 'stige'
BETYDNING OG BRUK
stige opp på
; tre opp på
EKSEMPLER
  • bestige et fjell
  • bestige talerstolen, podiet
SITATER
  • [vi] besteg flere af de høieste punkter
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 387 1903)
  • atter fra stolen springer der en og bestiger et bord
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker II 104)
  • bestiger vi en luksusautomobil og lar Jeremias kjøre os ut i naturen[?]
  • en tindebestiger taper … ikke motet fordi om den toppen han har tenkt seg opp på er lett å bestige fra en side
     (Alf B. Bryn: Tinder og banditter 172 1943)
  • Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850
     (Rune Slagstad: Da fjellet ble dannet 109 2018)
UTTRYKK
bestige tronen
overta verdigheten som regjerende fyrste
  • rundt om sig saa [Cosimo] folk av ringere stand end ham selv bestige hertugtroner
     (Asta Graah Bolander: Renæssancens Florens 106 1927)
om større hanndyrs paring
 | jf. bedekke
EKSEMPEL
  • hingsten besteg hoppa
2.1 
overført, om mennesker
SITATER
  • hun hadde trodd han skulle bestige henne. Hun hadde merket trykket fra hans stive kjønn mot sin kropp og trodd han ville ha henne
     (Kjell Ola Dahl: En liten gyllen ring LBK 2000)
  • [hun] lot seg bestige av sin tidligere ballettelev
     (Kjell Ola Dahl: Mannen i vinduet LBK 2001)