Søk

biga

biga 
substantiv
BØYNINGen; bigaen, bigaer
UTTALE[bi:´ga]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin biga (eldre form bigae) (flertall), av bi- og jugum 'åk'
BETYDNING OG BRUK
om romerske forhold
 seiersvogn dratt av to hester
; tospann
SITAT