Søk

cape

cape 
substantiv
BØYNINGen; capen, caper
UTTALE[ke:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk cape, fra gammelfransk cape, av senlatin cappa 'hodeplagg; hette; kappe'; samme ord som kappe
BETYDNING OG BRUK
kvinnelig ytterplagg som har form av en (kortere eller lengre) kappe (uten ermer)
SITATER
  • hun la sin cape om den lilles ryg
     (Hans E. Kinck: Præsten 295 1905)
  • hun hadde en cape med gyllent fór over den grønne kjolen
     (Johan Borgen: Lillelord 121 1955)
  • min matmor … hadde hentet frem en kep fra omkring århundreskiftet
     (Inger Hagerup: Det kommer en pike gående (1989) 181)
  • Oslo-bunad med cape
     (Tove Nilsen: G for Georg 266 1997)
  • Leonard [gikk] rundt med en tykk frakk båret som en cape, balansert på akslene
     (Jan Kjærstad: Oppdageren 224 1999)