Søk

defensorat

defensorat 
substantiv
BØYNINGet; defensoratet, defensorater
UTTALE[defensora:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin defensoratus, avledet av latin defensor; se defensor; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
jus, nå sjelden
 det å være forsvarer, føre et forsvar
SITATER
  • Homanns aktorat for Høiesteret tog sig nærmest ud som et defensorat
     (Lorentz Dietrichson: Svundne Tider I 144 1896)
  • ugenert talte [enkelte av dommerne] med hinanden under defensoratet
     (Nini Roll Anker: I amtmandsgaarden 220 1925)
overført
 innlegg til forsvar for en sak
SITATER
  •  
    hans bok er et likefremt defensorat for Tysklands og Østerrikes politik og må bedømmes derefter
     (Edvard Bull: Verdenskrigens utbrudd 95 1923)
  • Olaf Bull har kanskje levert det beste defensorat for det mest forterskede av alle rim [«hjerte» og «smerte»]
     (André Bjerke: Versekunsten 81 1980)