Søk

detasjement

detasjement 
substantiv
BØYNINGet; detasjementer
UTTALE[detaʃəmaŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk détachement, avledet av détacher 'løse, løsne, løsrive, skille ut'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 mindre troppe- eller flåteavdeling som opererer adskilt fra hovedavdelingen for å løse en bestemt oppgave
SITATER
  • mens ordningen med detasjementet mot Fluberg pågikk, ble oberst Østbye oppringt av en major som opererte vest for Mjøs
     (Arnfinn Haga: Valdres 1940 96)
  • detasjementet som hadde besatt slottet
     (Nils Johan Ringdal: Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 202)