Søk
for- 
prefiks
UTTALE[får-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vor- og i nyere lån fra tysk ver-, særlig i verb og verbalsubstantiv av nedertysk eller tysk med bakgrunn i flere preposisjoner; opprinnelig uttrykte prefiksene noe fjernende, hindrende, nektende eller ødeleggende
BETYDNING OG BRUK
i verb avledet av verb, brukt for å uttrykke at noen eller noe driver eller drives vekk
EKSEMPEL
  • fordrive, fordufte, forjage, fortrekke
1.1 
brukt for å uttrykke at noe er eller blir borte
EKSEMPEL
  • forlegge, forsvinne
1.2 
brukt for å uttrykke avsluttet handling
EKSEMPEL
  • fortære, forbruke, forhindre
1.3 
brukt for å uttrykke hindring, nektelse
EKSEMPEL
  • forby, formene, forsverge
1.4 
brukt for å uttrykke at noe skjer i skadelig eller uheldig grad
EKSEMPEL
  • forblø, fordreie, forgjøre, forlede, fortegne, forvokst
1.4.1 
i refleksivt verb, brukt for å uttrykke at noe overdrives eller at en grense blir overskredet
EKSEMPEL
  • forhaste seg, forregne seg, forspise seg
1.4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
EKSEMPEL
  • forblåst, fordrukken, forgrått, forkommen
1.4.3 
forsterkende
EKSEMPEL
  • fordømme, forbli
1.5 
brukt for å uttrykke at noe er til hjelp, fordel
EKSEMPEL
  • forsvare, forsørge, fortjene
i verb avledet av substantiver, brukt for å uttrykke at noe endres, ofte til en ny tilstand
EKSEMPEL
  • fordampe, forfuske, forgasse, forkulle, fornye
2.1 
gi noe en bestemt overflate
EKSEMPEL
  • forgylle, fornikle, forsølve, fortinne
2.2 
gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap (som er typisk for substantivet som verbet er avledet av)
EKSEMPEL
  • forpøble
i verb avledet av adjektiver
 gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap
EKSEMPEL
  • fordumme, forfalske, fornorske, forsterke
i adjektiv eller adverb
EKSEMPEL
  • forjævlig, formektig, forørende