Søk

forening

forening 
substantiv
BØYNINGen; foreningen, foreninger
UTTALE[fåre:´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forene, avledet med suffikset -ing; jf. tysk Vereinung
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 det å forene(s) eller være forenet
EKSEMPEL
  • Norges forening med Sverige i 1814
SITATER
  • så vidt jeg ser, er Deres mening: vort livs og dets idees forening
     (Henrik Ibsen: Brand 108 1885)
  • den nedgående og den opgående sol i øm forening
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 152 1874)
  • [stå] i broderlig forening sammen med sine medborgere
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 63 1882)
  • det er gjennom foreningen Jeg/Du … at jeg-ets innestengthet oppheves, og viker for en inderlig opplevelse av enhet med hele skaperverket
     (Lars Roar Langslet: Når fuglen letter 147 2006)
  • en sufi kan være en mystiker i ordets egentlige forstand, det vil si en som streber etter gudserfaring og forening med Gud
     (Kari Vogt: Islams hus 169 1993)
UTTRYKK
i forening
i fellesskap
; samlet
; til sammen
  • disse og mange andre ting i forening
     (Verdens Gang 1904/277 Nils Kjær)
1.1 
politisk sammenslutning under felles statsoverhode
; union
EKSEMPEL
  • foreningen med Sverige ble brutt i 1905
sammenslutning av personer om et felles formål, med fastsatte regler for virksomheten
EKSEMPLER
  • stifte en forening
  • melde seg inn i en forening
SITATER
  • alle foreninger vil møde frem med sine faner
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 178 1877)
  • [guttene] har nu i over et halvt år havt en hemmelig forening
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 19 1886)
  • foreningen ville på medlemsmøter vise fram slik film, og den ville også arbeide for opphevelse av filmsensuren
     (Willy Dahl: Arnulf Øverland 140 1989)
2.1 
SITAT
  • han var faglært, tjente godt, sto i foreningen
     (Arild Kolstad: Ruth 43 1972)