franc

substantiv

BØYNINGen; francen, franc

UTTALE[fraŋ:]

ETYMOLOGI

fra fransk franc, muligens forkortelse for Francorum rex 'frankernes konge'

BETYDNING OG BRUK

myntenhet i Sveits, Liechtenstein og flere afrikanske stater (og tidligere i Frankrike, Luxembourg og Belgia)

SITATER

de tre millioner franks som den konstituerende forsamling [i Frankrike] bevilgede til et experiment
(Marcus Thrane: Arbeidere, forén dere! 87)
daglønnerne faar halvanden frank og kosten for en arbeidsdag
(Nils Kjær: Samlede Skrifter IV 54)
| i skildring fra Capri
en to francs hore på soldatbordellet
(Hans Børli: Dag og drøm 132 1978)
han vekslet inn reisesjekker for to tusen francs og kjøpte mat og vin på veien hjem
(Lars Saabye Christensen: Sneglene LBK 2002)

UTTRYKK

tung franc

(etter fransk le franc lourd)

om eldre franske forhold

ny franc (etter formaljustering av pengeverdien i Frankrike i 1960, da den gamle ble verd 1 centime)