Søk
gast 
substantiv
BØYNINGen; gasten, gaster
UTTALE[gast]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk gast 'geist, ånd'; samme ord som gast
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 spøkelse
; skogtroll
 | jf. deildegast
SITATER
  • det var en gast eller gjenganger som var fæl å skue
     (Morgenbladet 1932/177/9/2)
  • [ved røttene] holder onde gaster svartemøter Valborgnat
     (Olaf Bull: Nye digte 78 1913)
overnaturlig vesen i skikkelse av en fugl med stygt skrik
SITAT
  • «Gasten», vedblev han, «flyver just om ved denne tid …». Jeg havde tidligere paa Ringerige hørt denne fabelagtige fugl omtale som en slags harpy med ildøine og hvasse klør
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker IV 60)