Søk

glorie

glorie 
substantiv
BØYNINGen; glorien, glorier
UTTALE[glo:´riə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin gloria, grunnbetydning 'ære, ry'; jf. fransk gloire, se gloire
BETYDNING OG BRUK
især kunsthistorie
 lysende ring, strålekrans som i kirkekunsten omgir en hellig persons hode
SITATER
  • [håret] står som en glorie under hatten
     (Johan Bojer: Folk ved sjøen 21 1929)
  • i et hjørne hang Ikon-Jesus med glorie og utstrakte frelserarmer
     (Ailo Gaup: Natten mellom dagene LBK 1992)
  • han bøyde seg ned for å studere Jesus, glorien, tornekrona, dråpene av blod som rant nedover kinnene
     (Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • solen skjøt inn gjennom de høye vinduer og la en flimrende glorie om hans lyslokkede hode
     (Terje Stigen: Monolitten LBK 1988)
  • overført
     
    Mary … begynte å få en liten lys glorie av hår om hodet
     (Jens Bjørneboe: Under en hårdere himmel 239 1957)
overført
 glans
SITATER
  • kan du, igjennem din strid og din daad, redde det barnlige skjær til det sidste, da har du regnbuen over din graad, da har du glorien over din kiste
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker II 123)
  • glorien, glansen over livet
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 205 1874)
  • sætte i glorie
     (Jonas Lie: Kommandørens døttre 206 1886)
  • gjennem boulevardens lave, sorte trækroner gjorde løgterne en varsom glorie i de våte kvistenes spindelvæv
     (Chr. Skredsvig: Romaner og fortællinger I 56)
  • og det stråler en glorie av verdighet om [det fornemme publikumet]
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • en hvit, stofflig glorie spinner seg rundt den enslige pæren over døren
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl: Den sjette søvn LBK 1998)
  • foreldet
     
    hans godhed samler til en gloria de svages graad
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 159)
meteorologi
 lysfenomen som viser seg (sett fra en fjelltopp, et fly e.l.) som en farget ring omkring observatørens skygge på et tåke- eller skydekke