Søk

grådig

grådig 
adjektiv
BØYNINGgrådig
UTTALE[grå:`di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gráðugr, avledet av gráðr 'begjær; sult'
BETYDNING OG BRUK
grisk
; forsluken
; begjærlig
; glupsk
SITATER
  • lad får og kviger gramse grådigt
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 9 1873)
  • grådige lykkejægere
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 283 1873)
  • en kjærlighed [til spebarnet] saa graadig og skinsyg, at hun næsten følte sig paa krigsfod med alle
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 211 1884)
  • hans øine blev graadigere
     (Knut Hamsun: Segelfoss By II 182 1915)
  • fotografen forsynte seg grådig [av kanapéene]
     (Dag Solstad: Roman 1987 66 1987)
  • tenk, hvis det hadde forholdt seg slik at kulturarven vakte en enorm begeistring hos den oppvoksende slekt, slik at de slukte den grådig
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 17 1994)
  • hun sto og stirret grådig på luksusvarene
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 138 1994)
  • han [låser] døra bak dem og overrumpler henne med et grådig kyss
     (Ingeborg Arvola: Grisehjerter LBK 2011)
muntlig
 gjerrig
muntlig, brukt som forsterkende adverb
 svært
; veldig
EKSEMPEL
  • være grådig lei av noe
SITATER
  • Yngvar så ut som om han var grådig fornøyd over oppvekkingen
     (Jon Ewo: Når en mann parkerer hjertet sitt og griner 93 1997)
  • det var grådig mye blåbær i fjor sommer
     (Sigbjørn Mostue: Mørkeboka LBK 2009)