Søk
grime 
substantiv
BØYNINGen; grimen, grimer
UTTALE[gri:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gríma 'maske, hjelm; klede, panser om hode og hals på stridshest'
BETYDNING OG BRUK
sett av remmer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hest eller annet (tam)dyr, forsynt med (feste for) bånd til leiing og fastbinding
 | jf. hodestol
SITATER
  • Blakken kunde ikke smyge grime
     (Hans Aanrud: Fortællinger III 110)
     | jf. smyge
  • Henrik Ibsen: Peer Gynt 69
  • den innfødte leide sin kløvhest ved grimen
     (Eystein Eggen: To konger 213)
  • de var alltid to når de satte grime på oksen
     (Anne Karin Elstad: Hjem 133)
  • overført
     
    tag væk det stængsel mellem mig og mine … tag grimen af min hals
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 125)
     | jf. klave
1.1 
sett av reimer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hund (for å forhindre biting, bjeffing)
SITATER
  • mine hunde var så slemme til at bide itu sine dragstjerter og sæler, at jeg altid maatte have grimer paa dem
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 282)
  • det er rart at han ikke sætter mundkurv – saan grime paa [hunden]
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 119)
skogbruk
2.1 
ståltråd til sammenbunting av fløtningstømmer (som skal slepes)
2.2 
kjede av sammenlenkede stokker til å ringe inn tømmer med under fløtning
 | jf. lense
2.3 
mengde av tømmer samlet i grime, lense under fløtning
SITAT
  • saa samler man de forskjellige tømmerpartier i vannene til «grimer» som fløtes nedover elvene
     (Oslo-marka II 28)
landbruk
3.1 
løs ramme til å sette oppå kjerre, slede, kjelke e.l. til bruk ved transport av sagmugg, torvstrø, høy, gress e.l.
3.2 
rammelignende innretning til bæring av høy
SITAT
  • vi [ser] sønnen rake høyet sammen i en svær såte. Så legger den kraftige og senesterke karen grime om den og bærer den digre børen inn i låven
     (Drammens Tidende 1959/170/9/4)
dialektalt
 nederste lag av stokker i tømmerbygning
dialektalt
 lapp, bot til reparasjon av sko eller støvel
SITAT
  • sætte en grime paa som var en pryd og en sirat for støvlen
     (Knut Hamsun: Segelfoss By I 34)
stripe, strime, f.eks. av smuss eller gråt
 | jf. grimete
SITATER
  • forgraatt og med grimer av taarer nedover kindene
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger II 293)
  • fingrene hennes hadde grimer av hagejorden
     (Knut Faldbakken: Turneren 254)
  • på sydvinduet kan jeg nå skimte demringens bleke åsyn i grimer av grått
     (Terje Stigen: Allegretto 12)