Søk
grotte 
substantiv
BØYNINGen; grotten, grotter
UTTALE[grå`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk grotte, fra italiensk grotta, av middelalderlatin grupta, crypta; jf. krypt
BETYDNING OG BRUK
hule, større hulrom i fast fjell
SITATER
  • [Fearnleys] udførte billede af den blaa grotte paa Capri
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV,5 427)
  • ved å innånde giftige dunster fra den hellige grotte kom prestinnen i trancetilstand og fikk orakler fra gudinnen Athene og orakelguden Apollo
     (A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
  • i havet fant han tritoner og nereider, Neptuns palass og Proteus’ grotte
     (Lorentz Eckhoff: Adelsmannen 142 1938)
  • det var nesten som om [Sofie] hadde kommet opp fra en underjordisk grotte selv
     (Jostein Gaarder: Sofies verden LBK 1991)
muntlig, spøkefullt, overført
 kvinnens kjønnsorgan
SITAT