Søk

hellighet

hellighet 
substantiv
BØYNINGen; helligheten, helligheter
ETYMOLOGI
avledet av hellig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
religion, teologi
 det å være hellig
guddommelighet
; opphøyethet
SITATER
  • hvem er som du [Herre] herliggjort i hellighet
     (2 Mos 15,11; 2011: herlig og hellig)
  • Nerval trekker seg tilbake i sin hellige dal og stanger hodet mot «sansemuren» til han forgår av hellighet
     (Axel Jensen: Ikaros 190 1957)
det å stå i særlig nært forhold til guddommen
; det å være en helgen
SITAT
UTTRYKK
Hans/Deres hellighet
brukt om høytstående (katolsk) geistlig (mest om paven)
  • biskopen av Catania … tok imot den glødende lavastrøm i fuldt skrud, og se – den bøiet av for hans hellighets bønner
     (A-magasinet 07.04.1927/3 Tryggve B. Steen)
     | fra artikkelen «Ved Ætnas fot»
  • hun svarte forvirret: «Ja. Ja, Deres hellighet»
     (Sissel Lange-Nielsen: Guds død 22 1989)
     | Katharina de’ Medici til Clemens VII
  • hun [ble] ledsaget inn i pavens bibliotek … Hans Hellighet satt ved et skrivebord like overfor henne
     (Vibeke Løkkeberg: Purpur LBK 2002)
renhet, skyldfrihet (som følge av rettferdiggjørelse og gjenfødelse ved troen på Jesus Kristus)
SITAT
  • jeg skyllet er i troens tvætt; afgneden er hver søleskvætt på hellighedens vaskebret
     (Henrik Ibsen: Brand 224 1885)
UTTRYKK
leve i hellighet
leve i renhet
  • [om du legger Guds kjærlighet på hjerte] vil du alltid leve i hellighet uansett hvor i verden du befinner deg
     (Odd Klippenvåg: Ljublju LBK 2011)
  • hun regner seg selv som konservativ og mener det er riktig å leve et liv i hellighet for Gud
     (Dagen 12.02.2016/24)