Søk
herre 
substantiv
BØYNINGen; herren, herrer
UTTALE[hæ`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt herra, fra gammelsaksisk hērro, opprinnelig komparativ, germansk *hairizan-, til *haira-, gammelsaksisk hēr 'fornem, opphøyet'; beslektet med herlig; i denne betydningen etter norrønt herra, etter latin dominus, i norsk middelalder brukt som tittel for konger og høyere geistlighet, senere også for korbrødre og prester; i denne betydningen visstnok først brukt i moderne tid av statsminister Christian Michelsen (1857–1925); de herrer i denne betydningen etter tysk die Herren
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang
; adelsmann
; stormann
 | jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre
EKSEMPEL
  • rikets herrer
SITAT
UTTRYKK
de høye herrer
nå mest spøkefullt, ironisk
 ledende menn, autoriteter e.l.
  • de høye herrer i departementet
  • [han] vilde vise de høie herrer [i direksjonen], at arbeiderne kan hjælpe sig selv
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 204 1884)
  • stille rettferdige krav til de høye herrer
     (Dag Solstad: Medaljens forside 205 1990)
leve herrens glade dager
være bekymringsfri og ha det utmerket
  • inkompetente underdirektører levde herrens glade dager
     (Torgrim Eggen: Gjeld 168 1992)
  • Njaal kan dra på hytta på Ustaoset, han kan leve herrens glade dager på andres regning!
     (Arild Dahl: Forskjønnelsen 36 1999)
1.1 
herr, herre
foreldet eller arkaiserende, bruk foran navn, og ev. tittel, på fornem person
EKSEMPEL
  • herr Petters salmer
     | dikterpresten Petter Dass’ salmer
SITATER
1.2 
i tiltale til konge, til dels arkaiserende, dels i nyere tid i offisiell, høytidelig tiltale
 Deres Majestet
SITATER
person (særlig mann, men også kvinne) i forholdet til noen han (hun) er overordnet eller har i sin tjeneste
; husbond
; arbeidsgiver
; overordnet
; sjef
SITATER
  • baktal ikke en slave for herren hans
     (Ordsp 30,10)
  • ingen kan tjene to herrer
     (etter Matt 6,24)
  • hun så på ham, sådan som en hund ser på sin herre
  • [arbeiderne begynner] at tale høit sig imellem og i herrens paahør
     (Knut Hamsun: Segelfoss By I 17 1915)
  • til herrer er de faa født, men alle er født til at tjene
     (Sigrid Undset: Husfrue 160 1921)
  • herre og tjener forstår hverandre i England, liksom de gjør det i Norge
     (Aksel Sandemose: Alice Atkinson og hennes elskere 7 1949)
  • da festen ble åpnet med ballet i borggården til Medici-palasset, våget Fioretta å nærme seg sin herre
     (Sissel Lange-Nielsen: Våren 161 1985)
  • jf.
     
    Jenny venter på ham hun kan kalle sin «herre»
     (Liv Bliksrud: Sigrid Undset 67 1997)
UTTRYKK
som herren er, så blir hans tjenere
 | som herren er, så følger ham hans svenne
ordtak
 de underordnede tar etter sine overordnede (ledere, førere) på godt og vondt
skapningens herre
være sin egen herre
se egen
herre og mester
2.1 
person i forholdet til det han (hun) er eier av, har inntekt av, er økonomisk og bestemmer rettslig over
 | jf. sammensetninger som fabrikkherre, driftsherre, byggherre
EKSEMPEL
  • ønsker De å tale med herren eller fruen?
     | i huset
SITAT
UTTRYKK
husets herre
 | herren i huset
husfaren
; familiefaren
 | jf. husherre
  • husets herre, som tung av ansvar for familiens vel kommer tilbake fra sin tankefulde morgenpromenade
     (Sven Elvestad: Fædrelandets have 9 1915)
  • overført
     
    alt skal drøftes, og britene skal betale sin del av regningen [for etterretningstjenesten], men det er ingen tvil om hvem som er Herren i huset
     (Alf R. Jacobsen: Muldvarpene 207 1985)
2.1.1 
især sammen med til og navnet på et gods, et herresete
EKSEMPEL
  • herren til Bogstad
SITAT
2.2 
mest bibelspråk, foreldet eller arkaiserende
 ektehusbond
 | jf. ekteherre
SITATER
  • herren min [Abraham] er også gammel [sa Sara]
     (1 Mos 18,12)
  • min husbond og høje herre
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 172 1872)
     | dronning Margrete til Håkon
  • vår jord er en moder, og solen er herre og mester og mann
     (Herman Wildenvey: Samlede Dikt I (1957) 168)
2.3 
også overført
 person som har makt over mennesker, område e.l.
; hersker
; makthaver
 | jf. sammensetninger som landsherre, feltherre, krigsherre, seierherre
EKSEMPEL
  • personifisert, om land, nasjon
     
    England er ikke lenger ubestridt herre på havet
SITATER
  • overført
     
    jeg er stillingens herre
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 166)
  • overført
     
    hævnens herre
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 49 1873)
     | den som rår for hevnen, driver noen til hevn
  • Peder Mortensgård er fremtidens høvding og herre
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 189 1886)
  • du min elskede hersker og herre!
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 161 1899)
  • tror De, at jeg, som har været denne bys herre, hele kystens største mand, vil bære skænselen af en fallit?
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En fallit 94 1874)
  • overført
     
    han følte sig som situationens herre
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 123 1884)
     | som den som mestret situasjonen, som den sikre og overlegne
  • her leved handelsmand Mack, den store herre
     (Knut Hamsun: Rosa 5 1908)
     | den mektige, rike mann
  • overført
     
    sykdom var da hver mands herre
     (Sigrid Undset: Olav Audunssøn i Hestviken II 97 1925)
UTTRYKK
gjøre seg til herre over
ta makten, herredømmet over
  • fakirene … har gjort sig til herre over materien og kan utføre overnaturlige handlinger
     (Stein Ståle: Åndemasken 25 1943)
  • Baudelaire … ville ikke være slave av den såkalte «ytre» verden. Han ville gjøre seg til herre over den
     (Alf Christensen: Paul Valéry 32 1952)
ilden er en nyttig tjener, men en farlig herre
ordtak
være/bli herre over
1 
ha eller få makten, herredømmet over
  • fienden var herre over alle tilførselslinjene
  • mennesket blir aldri absolutt herre over noe av det som det skaper
     (Aksel Sandemose: Bakom står hin Onde og hoster så smått 169 1976)
  • mennesker som ikke er herre over sitt eget liv
     (Jan Kjærstad: Menneskets matrise 135 1989)
  • jeg forsøkte å forstå den underlige situasjonen jeg var havnet i, forsøkte å bli herre over den
     (Karin Fossum: Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • jf.
     Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker III 77
2 
overført
 kunne bestemme over
; beherske
  • han er ikke lenger herre over sin egen formue
  • brannfolkene ble til slutt herre over ilden
  • være herre over seg selv
     | kunne beherske seg, være seg selv mektig
  • en opfindelse, det er noget, som en ikke helt og holdent er herre over selv
     (Henrik Ibsen: Vildanden 127 1884)
  • jeg er en af de faa mennesker her i verden, som er herre over mit liv
     (Lys og Skygge 1908/4/1 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
voksen mann som tilhører eller gir inntrykk av å tilhøre de bedrestilte, dannede samfunnslag
 | jf. gentleman
EKSEMPEL
  • være en herre på byen
SITATER
  • pigen sagde, det var doktoren, den herre, som kom
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 25 1879)
  • den unge herren ligger og sover
     (Henrik Ibsen: Gengangere 8 1881)
  • [Hartvigsen] tog paa at klæ sig finere og gøre sig mere til en herre i sit væsen
     (Knut Hamsun: Rosa 12 1908)
  • ironisk
     
    De har altså læst, hvorledes disse herrer af «folket» har behaget at overfuse mig?
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 8 1886)
  • jf. boktittelen
     
    En herre på nye veier
     (Paul Lorck Eidem 1942)
UTTRYKK
min herre
i tiltale, nå oftest spøkefullt, ironisk
  • den lille fede værtshusmester, han, som fordum altid kaldte mig: Min Herre – han sa igaar til mig: Min gode mand
     (Olaf Bull: Ild og skygger 74)
3.1 
sjelden, personifisert
SITAT
  • vi tilbragte der [på laboratoriet] den aarle morgenstund med den omhyggelige behandling af tusind bomber og granater, raketter og lignende hidsige herrer
3.2 
nå sjeldnere, formelt
 mann
SITATER
  • god morgen, mine herrer!
     (Henrik Ibsen: Vildanden 134 1884)
  • vil ikke herrerne så gå ind og ta’ et glas kold punsch?
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 116 1890)
  • theatrets skuespillerpersonale har bestaaet af 10 herrer og 5 damer
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 275)
UTTRYKK
mine damer og herrer
innledning til tale eller foredrag
  • De må, mine damer og herrer, ikke vente nogen tale af mig
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 328)
  • – Mine damer og herrer, sier [filosofene]. – Vi svever i det tomme rom!
     (Jostein Gaarder: Sofies verden 27 1991)
herrenes tale
i selskap
 tale som tradisjonelt holdes av en kvinnelig tilstedeværende for å hylle mannen
3.2.1 
i flertall
 
herrer
idrett, noe foreldet
 kjønnsdelt klasse innen idrettsgren
; menn
EKSEMPLER
  • friidrett for herrer
  • et turnmesterskap for herrer
3.3 
nå mest foreldet, brukt (uten sosial gradering) foran navn og titler, i entall i formen herr (oftest skrevet med forkortelsen hr.), i flertall de herrer (oftest skrevet d’herrer, d’hrr.) eller (foran navn) herrene
EKSEMPLER
  • vil ikke de herrer tre nærmere?
  • hr. dirigent!
SITATER
  • [han] fik [ofte] baade de ærværdige herrer dommere og tilhørerne til at lee
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 272)
  • Psalmesagen og Hr. Pastor Wexels
     (J.S. Welhaven: Samlede verker III 392)
     | tittel på artikkelrekke 1840
  • spøkefullt
     
    hvad siger du, herr Sankt Peder?
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 115)
  • jeg [har] betroet mig til mine medarbejdere, de herrer Rummel, Vigeland og Sandstad
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 201 1877)
  • herr Werle junior
     (Henrik Ibsen: Vildanden 130 1884)
  • nej se, er det Dem, herr Lyngstrand?
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 8 1888)
  • ironisk
     
    jeg har sletikke erkyndiget mig om herr Lars og hans kobbel
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 86 1899)
  • det er d’hrr. præster, som kommer til at hjælpe medicinen paa fode igjen
     (Arne Garborg: Trætte Mænd 336 1891)
  • spøkefullt, ironisk
     
    jeg følte mig saa nær i familie til d’hrr. paa fire
     (Arne Garborg: Mogning og manndom I 37 (1873))
     | dyrene
  • spøkefullt
     
    vil De introducere mig hos Deres hr. fader?
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 200)
  • aa, De bry’r Dem ikke noget om musik, herr advokat
     (Peter Egge: Lænken 60 1908)
  • som bestyrer over de seks–sju mann finner vi d’herrer Steenstrup og Bronn
     (Dag Solstad: Medaljens forside 45 1990)
3.4 
sjelden, som sisteledd i sammensetninger
 kavaler av en bestemt type
3.4.1 
ballkavaler
3.4.2 
bordkavaler
; bordherre
alminnelig skrevet med stor forbokstav, brukt om den kristne (og jødiske) gud
 | jf. også Vårherre
SITATER
  • Herren velsigne deg og bevare deg!
     (4 Mos 6,24)
  • ofte i bestemt form
     
    Herren er vår Gud, Herren er én
     (5 Mos 6,4)
  • ditt navn er Herren, du alene er Den høyeste over hele jorden
     (Sal 83,19)
  • jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre
     (Matt 11,25)
  • dere kaller meg [Jesus] mester og herre
     (Joh 13,13)
  • Gud Herren
     (Henrik Ibsen: Brand 198 1885)
  • muntlig
     
    det må Herren vide
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 24 1873)
     | det er umulig (for noe menneske) å vite, det vet jeg absolutt ikke
  • tak De Deres herre og Gud, at jeg besad den fornødne fasthed
     (Henrik Ibsen: Gengangere 56 1881)
  • [Sæmund] holder sig lidet til sin herre og frelser
  • en broder i Herren
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 99)
     | en medtroende
  • Vester i Blaafjeldet: Eventyrdrama i 4 akter
     (Vilhelm Krag 1893)
  • jf. skuespilltittelen
     
    Herren og hans tjenere
     (Axel Kielland 1955)
UTTRYKK
være en synder for Herren
være en synder overfor Gud, i Guds øyne
dø i Herren
dø i troen på Gud
sant for Herren
ed, muntlig, foreldet
 ved Gud
; sannelig
4.1 
i bestemt form genitiv, ofte i faste uttrykk
EKSEMPEL
  • Israel var Herrens utvalgte folk
SITATER
  • man burde uddrive dette gjøglerfjas af Herrens hus
     (Vilhelm Krag: Isaac Seehuusen 72 1900)
     | «tempelet», kirken
  • profetien [gikk ikke] i oppfyllelse da [Jonas] endelig valgte å etterkomme Herrens krav
     (Henning Hagerup: Vinternotater 286 1998)
UTTRYKK
Herrens bord
alterbordet
; nattverden
Herrens salvede
jf. verbet salve
(en) Herrens tjener
især
 (en) prest
  • en kraftig Herrens tjener, som kunde … bøie de haarde halse
     (Alexander L. Kielland: Sne 68 1886)
Herrens dag
1 
dommedag
2 
søndag
Herrens bønn
Fadervår
Herrens måltid
nattverden
i Herrens navn
muntlig, brukt bl.a. som uttrykk for forskrekkelse
  • i Herrens navn, hvad skal jeg gjøre
     (Ronald Fangen: Nogen unge mennesker 32 1929)
  • vi [fikk] i Herrens navn møte frem, forlange urvotering og mobilisere den tause majoritet
     (Ebba Haslund: Med vingehest i manesjen 219 1989)
i det Herrens (herrens) år
 (etter latin Anno Domini (ablativ))
foreldet eller arkaiserende
  • i det Herrens år 718 [ble] øya Sardinia … rasert av saracenerne
     (Trond Berg Eriksen: Augustin 319 2000)
mange herrens år
muntlig
 en lang rekke år
  • det er jo bare noget sludder, som jeg fandt på for at berge livet i ham. Havde jeg ikke det gjort, så var det stakkers skikkelige svinet bukket under i selvforagt og fortvilelse for mange herrens år siden
     (Henrik Ibsen: Vildanden 210 1884)
  • det var mange herrens aar, siden sidst han fortalte den [varghistorien]
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 81 1920)
  • noe han hadde sagt under et foredrag i Studentersamfundet for mange herrens år siden
     (Finn Carling: Gjensyn fra en fremtid 378 1988)
4.1.1 
muntlig, forsterkende, brukt også ved andre substantiver for å betegne stort antall, stor mengde eller også voldsomhet, heftighet
SITATER
  • mange Herrens gange
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 370 1903)
  • i flomtiden maatte her være en Herrens overflødighed af vand
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 245 1903)
  • nede paa vaagen var der alt en herrens larm
     (Johan Bojer: Samlede verker IV 87)
  • [han] hadde en herrens moro av å erte de gamle gubbene
     (Johan Bojer: Folk ved sjøen 36 1929)
  • et herrens bråk der toget stønner seg forbi
     (Kim Småge: Containerkvinnen 195 1997)
UTTRYKK
et herrens vær
et voldsomt uvær
  • et Herrens vær. Trær faller over veien, hun hører det brake
     (Per Qvale: Tante Amerika 101 2016)
4.2 
i tiltale, påkallelse, utrop
SITATER
  • ikke enhver som sier til meg: ‘Herre! Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje
     (Matt 7,21)
  • ak, herre min gud, – om salig Jochum kunde få skue op af sin grav og se’, hvad der er ble’t af hans lille gut!
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 6 1890)
UTTRYKK
herre min
med eufemistisk utelatelse av Gud
  • men hærre-min, her har jeg jo sat noterne
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En Hanske 26 1883)
Herre Gud
i anropelse av Gud
 | se også herregud