Søk

hinder

hinder 
substantiv
BØYNINGet; hinderet, hindre
UTTALE[hi´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hindr, verbalsubstantiv til hindre
BETYDNING OG BRUK
det å hindre(s)
UTTRYKK
være til hinder (for)
stille seg hindrende i veien for
; være til ulempe for
  • det er intet til hinder for at du kan få lån
  • Deres mange private affærer vilde ikke være til hinder, dersom valget nu faldt på Dem
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 11 1874)
  • jeg er bange for at være til hinder, jeg gaar av veien
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 73)
uten hinder
uhindret, fritt
noe som hindrer
SITATER
  • jeg [tror at] mangel paa tegn ikke vil være til saa stor hinder i grammatiken, da nemlig udtalen for en stor deel her bliver udtrykkelig angivet i reglerne
  • forbudet mot arbeidsstans vil ikke være nogen hinder for at disse bedrifter stanser
     (Arbeiderbladet 1927/100/1/4)
  • en prøvelse man skulle igjennom, et hinder man måtte forsere
     (Stig Sæterbakken: Gjennom natten LBK 2011)
ridning
 terrenghindring (gjerde, hekk, led, grav e.l.) som må passeres av hest og rytter (naturlig hinder) eller oppbygget etterligning av slikt hinder på veddeløpsbane, ridebane (kunstig hinder)
EKSEMPLER
  • hoppe hinder
  • ta et hinder
SITAT
  • han har sett hester gå utenom hindre: Bli paralysert eller steile foran kulørte stokker
     (Kari Bøge: Komponisten LBK 2008)
3.1 
friidrett
 faststående oppbygning som skal passeres i hinderløp
EKSEMPEL
  • ta, passere et hinder
især militærvesen
 sperring av forskjellig slag som er anlagt i terrenget for trening av personell (særlig infanteri, kommandosoldater)