Søk

hindring

hindring 
substantiv
BØYNINGen; hindringen, hindringer
UTTALE[hi`ndriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hindre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å hindre
EKSEMPEL
  • hindring av trafikken
ting eller (særlig) omstendighet, forhold som hindrer (noe, noen)
EKSEMPLER
  • møte hindringer
  • legge hindringer i veien for (en, noe)
  • barn ingen hindring
SITATER
  • trods alle hindringer i min egen lejr, drev jeg barbarerne tilbage
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 152 1873)
  • den første hindringen var overvunnet
     (Finn Carling: Gepardene LBK 1998)
  • [han hadde det med å] dytte seg inn gjennom dører, forbi skranker og hindringer
     (Tove Nilsen: Etter Kairo LBK 2000)
  • underlaget var mykt og uten hindringer
     (Kirsti Blom: Kitten LBK 2003)