Søk

integritet

integritet 
substantiv
BØYNINGen; integriteten, integriteter
UTTALE[integrite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin integritas (genitiv integritatis), til integer 'hel, uskadet'; jf. fransk intégrité, tysk Integrität; se også integral, integrere og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å forbli hel, udelt
; selvstendighet
; uavhengighet
; ukrenkelighet
EKSEMPEL
  • stormaktene garanterer landets integritet
SITATER
  • rigernes integritet skulde sikkres
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV,4 226)
  • de forsvarer landets territoriale integritet
     (Fritz Nilsen: Cuba i Afrika 78–79 1979)
  • han skulle sørge for en avtale med Storbritannia som garanterte Norges territorielle integritet
     (Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • [i erklæringen] anerkjenner kongen Parlamentets makt, domstolenes integritet og den enkelte borgers rettigheter
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • jeg hadde opprettholdt etatens integritet
     (Hans Olav Lahlum: Menneskefluene LBK 2010)
person eller institusjons evne og vilje til å handle selvstendig, ærlig og redelig uten å ta hensyn til uvedkommende, utenforliggende interesser
; ubestikkelighet
SITATER
  • ministre og myndigheter måtte ha integritet og tjene nasjonen
     (Kai Eide: Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • Lamsen var tydelig irritert over at noen hadde trukket hans faglige integritet i tvil
     (Elisabeth Botterli et al.: Madonna-gåten LBK 2005)
  • det fantes dommere med høy integritet, faglig dyktighet og menneskelig tyngde
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen: Dårekisten LBK 2011)
(selvstendig, ukrenkelig) individualitet
SITATER
  • presten som ikke nevnte [den dødes] navn, hennes identitet, hennes integritet
     (Leif B. Lillegaard: Mor 157 1981)
  • du har en personlig integritet som du ikke skal la noen tråkke på
     (Arne Treholt: Alene 301 1985)
  • ransaking av en person ansees … som krenkelse av den personlige integriteten
     (Cecilie Høigård: Gategallerier LBK 2002)