Søk
invalid 
substantiv
BØYNINGen; invaliden, invalider
UTTALE[invali:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av invalid (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
mest foreldet, kan nå oppfattes støtende
 person med (fysisk) funksjonsnedsettelse
 | jf. krigsinvalid
SITATER
  • mindre fæstninger anbetroes officerer af denne beskaffenhed, ja endog invalider
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VI,1 164)
  • hun kan gå selv. Hun er ingen invalid
     (Knut Faldbakken: Alt hva hjertet begjærer 22 1999)
  • for å fjerne tiggere, omstreifere, invalider og gatebarn fra det offentlige rom ble det opprettet et allmennhospital
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)