Søk

kaprun

kaprun 
substantiv
BØYNINGet; kapruner
UTTALE[ka`prun]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kaprún, via middelnedertysk kapperon, fra gammelfransk (pikardisk) caperon, diminutiv til gammelfransk chape 'kappe'; jf. kappe; samme ord som chaperon
BETYDNING OG BRUK
hodeplagg, formet som en kort kappe (som dekker skuldrene) med hette, alminnelig i middelalderen
SITATER
  • en staselig kappe av graagrønt flandersk med kaprun av sort fløil
     (Sigrid Undset: Olav Audunssøn i Hestviken I 36)
  • en rød kappe med kaprun av sort silke
     (Sigrid Undset: Olav Audunssøn og hans børn II 67)