Søk

korrumpere

korrumpere 
verb
BØYNINGkorrumperte, korrumpert, korrumpering
UTTALE[kårumpe:´rə], [korumpe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin corrumpere 'forderve; ødelegge; tilintetgjøre', avledet av rumpere 'bryte; slite, rive i stykker' med prefikset cor- (jf. kor-) i forsterkende bruk; jf. tysk korrumpieren
BETYDNING OG BRUK
ødelegge, forderve moralsk (f.eks. ved bestikkelse)
SITATER
  • han hadde korrumperet stedet ved sin æventyrlighet, sit umaatehold
     (Knut Hamsun: Segelfoss By II 211 1915)
  • embedsmennene hadde så dårlig lønn at de var nødt til å ta imot bestikkelser for å kunne leve: således blev hele administrasjonen korrumpert
     (Werner Werenskiold: Jorden I 142 1931)
  • korrumperte politikere
     (Aftenposten 1931/383/2/4)
  • ganske almindelig kvindelig intelligens som har trængt gjennem fordommer og meninger, som er blit korrumpert av mandfolktøv
     (Harry Fett: Fritz og hans verden 177 1932)
  • han bestikker oss, prøver å korrumpere oss
     (Izzet Celasin: Svart himmel, svart hav 100 2007)
filologi, om tekst, tekstoverlevering
 forvanske, ødelegge ved skrivefeil og tilføyelser
EKSEMPEL
  • teksten var blitt korrumpert under overleveringen
SITAT
  • gamle korrumperte tekster
     (Samtiden 1933/107 Fredrik Stang)