Søk

krøple

krøple 
verb
BØYNINGkrøplet, krøplet, krøpling
UTTALE[krø`plə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk kröpeln; se også krøpling
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gjøre til krøpling
; forkrøple
SITATER
  • tvil, som kværker, har krøblet og kløvet os
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 228)
  • krøblete tusser
     (Hans E. Kinck: Sus 121 1896)
  • en krøblet bjerk
     (Jonas Lie: Rutland 3 1880)
  • vi krøp inn under reisepleddene i krøblede stillinger i bilsetene
     (Per Magnus: Inn og ut av India 93 1943)