Søk

krøpling

krøpling 
substantiv
BØYNINGen; krøplingen, krøplinger
UTTALE[krø`pliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krøple med suffikset -ing; jf. middelnedertysk kropelink, tysk Krüppel
BETYDNING OG BRUK
nedsettende, støtende
 person med kropp som er misdannet eller skadet så det går ut over førligheten
SITATER
  • på trappen flokkes betlere, krøblinge og blinde
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 20 1873)
  • jeg føler mig som en Napoleon, der blev skudt til krøbling i sit første felttog
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 96 1896)
  • rik og arm, krøpling og atlet
     (Terje Stigen: Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hun hadde sett altfor mange komme hjem [fra krigen] som krøplinger, hvis de kom tilbake i det hele tatt
     (Tor Åge Bringsværd: Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
  • jf.
     
    den mand står knapt som krøbling for sin Gud
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 214)
1.1 
overført
 mindreverdig individ
EKSEMPEL
  • sosiale, åndelige krøplinger
SITATER
  • dialektalt
     
    [skal vi] gjøre sproget til krypling?
     (Knut Hamsun: Sproget i fare 14 1918)
  • [vi må] slutte med denne gjentagende skyldpåleggingen [overfor innvandrere] som trenger seg inn i vår samvittighet, skjærer oss opp og gjør oss til moralske krøplinger
     (bt.no (Bergens Tidende) 20.02.2012)