Søk

kratt

kratt 
substantiv
BØYNINGet; krattet, kratt
UTTALE[krat:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med krasse; grunnbetydning 'noe avskrapet', deretter 'noe smått'
BETYDNING OG BRUK
(tett) samling av, område med busker, småtrær
; tett buskas
 | jf. bjørkekratt
SITATER
  • [soldatene bukter seg] frem mellem krat og torner
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 415 1873)
  • brændt er baade træer og krat
     (Henrik Ibsen: Samlede verker III 219)
  • krattet derude [foran vinduet] svinged og svaied
     (Ragnhild Jølsen: Samlede skrifter II 162)
  • overført
     
    et sammenfiltret og ugjennomtrengelig kratt av mørke og ondskap
     (Jens Bjørneboe: Drømmen og hjulet 185 1964)
  • et kratt av osp og hassel
     (Kjersti Scheen: Kaperøya LBK 1992)
  • tuster av stivt gress gror mellom busk og kratt i de bratte bakkene
     (Christian Borch: Ramis vei LBK 2005)