Søk

krydder

krydder 
substantiv
BØYNINGet; krydderet, kryddere
UTTALE[kry´d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. sammensetningsleddet krydder-, trolig fra middelnedertysk eller nedertysk krüder, flertall av krūd, krūt (genitiv krūdes) 'plante, urt'; eller muligens flertall av dialektalt krydde (femininum), jf. norrønt krydd (nøytrum), tilsvarer middelnedertysk, krūde, sideform til krūd, krūt; jf. krydderi, krutt og ukrutt
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 tørkede plantedeler, oftest i pulverisert eller finhakket form, som tilsettes mat pga. sin smak og lukt
EKSEMPEL
  • bruke krydder i maten
SITATER
  • på kjøkkenet luktet det alltid sterkt av krydder
     (Line Baugstø: Skulle du komme tilbake 162 2000)
  • maten [er] tung å svelge uten krydder
     (Gaute Bie: Verden ifølge kartet LBK 2012)
bestemt type krydder
; kryddersort
EKSEMPEL
  • det krydderet jeg liker best, er timian
overført
 noe som setter farge på, forsterker nytelsen av noe
EKSEMPEL
  • for mange er sladrehistorier hverdagens krydder
SITATER
  • jeg ordentlig længes efter det [å bli kritisert] som et krydder
     (Jonas Lie: Faste Forland 205 1899)
  • det er vidunderligt hvilket krydder der er i litt religion på damer
     (Gunnar Heiberg: I frihetens bur 8 1929)
  • den tørsure em av torvrøken følger en hvor en færdes og gir luften sit eget krydder
     (A-magasinet 31.12.1926/10 Yngvar Hauge)
     | fra artikkelen «Østraat – Fru Ingers og Ove Bjelkes borg»
  • de var forskjellige, hadde ulike interesser og det ga sikkert krydder til hverdagen
     (Vibecke Groth: Arvesynden LBK 2009)