Søk

liv

liv 
substantiv
BØYNINGet; liv
UTTALE[li:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt líf, beslektet med leve; denne betydningen trolig innkommet med kristendommen via tysk Leib 'kropp', i denne betydningen ofte etter tysk Leib-; i denne betydningen etter tysk Leibchen, diminutiv til Leib, trolig etter fransk corset (jf. korsett); se også livsens
BETYDNING OG BRUK
det å leve, være til som levende vesen
; tilstand som levende vesen
 | motsatt død
EKSEMPLER
  • redde, frelse, berge noens liv
  • kjenne liv
     | kjenne fosterets bevegelser i livmoren
  • komme, slippe fra det med livet
  • ofre livet
  • ofre liv og blod
  • gi sitt liv for fedrelandet
  • sette livet til
  • miste, late livet
  • det kostet ham livet
  • sette livet på spill
  • hans liv står på spill
  • be for noens (eller sitt) liv
  • kjempe, slåss for livet
  • tjene til livets opphold
  • oppholde, berge livet
     | skaffe seg det nødvendige (særlig mat, klær) for å kunne leve, slå seg igjennom, klare seg
  • pengene eller livet!
     | trussel ved ran
  • ha livet kjært
  • det er liv i ham
     | han lever, han er aktiv, livlig
  • det er vel ikke liv(et) om å gjøre
     | det er vel ikke så farlig
  • det gjelder, står om livet
     | jf. gjelde
  • komme fra noe med livet i behold
     | komme helskinnet, uskadet fra noe; jf. i behold
SITATER
  • du [sommerfuglen], først da alt var skabt, blev givet af skaberfantasien livet
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 410)
  • dette smil, som kunde ærgre liv i en sten
     (Hans Aanrud: Fortællinger I 114)
  • ønske livet av nogen
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 197)
  • det kunde nu ikke være saa paa livet med det!
     (Hans E. Kinck: Naar Kærlighed dør 336)
     | så absolutt nødvendig, presserende
  • overført
     
    [en] er som paa bare livet for at Sørensen skal komme
     (Vilhelm Krag: Baldevins bryllup 139)
     | livende redd for
  • [hun] tok til at stoppe som gjaldt det livet
     (Kristian Elster d.y.: Av Skyggernes Slegt 273)
  • [våknet trollene,] da stod det om livet for dem begge
     (Regine Normann: Nye eventyr 14)
  • med livets gave følger livets krav
     (Arne Garborg: Mogning og manndom I 87 (1875))
  • hun kjendte ikke liv hos barnet, hun bar
     (Sigrid Undset: Husfrue 13)
  • [det] hadde været liv i [kalven] helt til siste døgn før kalvingen
     (Nationen 1934/176/2/6)
  • verden er haven, og livet er gaven
     (Herman Wildenvey: Samlede Dikt (1957) II 31)
UTTRYKK
stå/trakte/strebe noen etter livet
1 
forsøke å drepe noen
  • i mere enn firti år hadde folk stått ham etter livet
     (Elisabeth Dored: Pilatus og nasareeren 253)
  • de svinset omkring som bikkjer, trygge for at ingen ville strebe dem etter livet akkurat der
     (Liv Balstad: Nord for det øde hav 424)
  • han gikk ut fra at der fremdeles levde folk som stod ham etter livet
     (Vera Henriksen: Klangen av en lutt 60)
2 
overført
 ville noen vondt
skjenke noen livet
ofte
 la være å drepe noen
; benåde, redde noen (som er dødsdømt eller nær ved å dø)
  • [kongen] havde til gjengjeld skjenket ham livet
     (P.A. Munch: Det norske folks historie I 736)
være trett av livet
være livstrett
  • jeg er trett av livet, å gid jeg døde; det er mitt eneste ønske
     (Jens Bjørneboe: Drømmen og hjulet 70)
dømme noen fra livet
dømme noen til døden
  • høiesteret, til hvem sagen indankedes, dømte ham fra livet
     (Conradine Dunker: Gamle Dage 466)
ta livet av noen
 | ta noens liv
1 
drepe noen
  • dette møtet [mellom Maria Stuart og Elisabeth I] avgjør begges skjebne, tar den enes liv og den annens lykke
     (Paul Gjesdahl: Premièrer og portretter 186)
  • en snikende sykdom, som gikk over til hjernebetendelse og tok hans liv
     (Jon Sørensen: Fridtjof Nansens saga 318)
  • de tok livet hans fordi han var en tenkende og skrivende mann
     (Jon Michelet og Dag Solstad: VM i fotball 1982 275)
     | om Federico Garcia Lorca
  • overført
     
    [forskeren] C.M. Munthe … tok livet av dette senile fantasifoster
     (Wilhelm Munthe: Litterære falsknerier 146)
     | om oppdiktet slektskrønike
2 
overført
 plage forferdelig
  • du tar livet av meg med maset ditt!
ta livet av seg
drepe seg
; begå selvmord
  • [Arthur Koestler] tok livet av seg her i London
     (Jon Michelet: Mannen på motorsykkelen 41)
  • Kristine var forlovet med broren min, men han tok livet av seg
     (Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt LBK)
berøve seg (selv) livet
drepe seg
; begå selvmord
  • etpar ulykkelige mandfolk har berøvet sig livet for hendes skyld
     (Sven Elvestad: Himmel og hav 142)
liv og lemmer
se lem
true noen på livet
true med å drepe noen
  • kakser og småkonger som truet ham på livet
     (Johan Borgen: Vikinger. Eventyr 91)
gå på livet løs
gå livsfarlig for seg
; gjelde livet
  • overført
     
    en kamp som gikk på livet løs
     (Liv Køltzow: Verden forsvinner 117)
være liv laga
se lage
gå med livet i hendene
for livet
av alle krefter
; (som) for å redde livet
  • [motstandsmannen] padlet bokstavelig talt for livet
     (Bernt Rougthvedt: Dødsspillet LBK)
for bare livet
 | for sitt bare liv
som om det gjaldt livet
; av alle krefter
  • springe for bare livet
  • de ror for sit bare liv
     (Gabriel Scott: Kilden 151)
  • jf. dialektalt
     
    [hun] måtte for liv få vide, hvad det var
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 159)
     | for enhver pris, absolutt
  • [han] viste seg uskikket til aktiv statsmann, hva han for sitt bare liv ville være
     (Harry Fett: Godviljens menn 205)
ikke for sitt bare liv
 (grunnbetydning 'selv om det gjelder ens liv')
ikke for noen pris
; på ingen måte
; absolutt ikke
  • han ville ikke for sitt bare liv tilbake til den situasjonen igjen
  • han visste ikke for sitt bare liv hva han skulle si
     (Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna 385)
  • hun kunne ikke for sitt bare liv forstå hans politiske valg
     (Jan Jakob Tønseth: Prosten LBK)
holde liv i (noen)
fø på (noen)
  • jeg har mange mennesker og endda flere dyr at holde liv i
     (Knut Hamsun: Markens Grøde I 110)
stå til liv
1 
ikke (lenger) være umiddelbar fare for døden
  • jf.
     
    er det til liv?
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 128)
  • jeg merket jo, det stod til liv
     (Cora Sandel: Carmen og Maja 130)
2 
muntlig, også som svar på spørsmål om hvordan man har det
 ikke gå så verst
; stå brukbart til
så lenge det er liv, er det håp
ordtak
  • en av dem ymtet om at her hadde de ikke en sjanse i havet, mens en annen nevnte det gamle visdomsordet at så lenge det er liv, er det håp
     (Arnfinn Haga: Nødlanding LBK)
skremme/plage livet av noen
overført
 skremme eller plage noen forferdelig, over alle grenser
  • i lang tid hadde jeg plaget livet av den elskelige redaktør Kai Flor
     (Aksel Sandemose: Minner fra andre dager 175)
levd liv
1 
liv med vekt på det man har fylt det med (på godt og vondt)
  • ansiktet var ikke herjet av sykdom, bare av levd liv
     (Chris Tvedt: Dødens sirkel LBK)
  • [ungdommene er] fullstendig uten spor, uten rester av levd liv
     (Maja Lunde: Blå 10)
  • det oste ikke akkurat levd liv av ham
     (Stig Aasvik: Lofotveggen 176)
2 
noe som har en direkte forbindelse med eller er basert på sanseliv eller livserfaring
  • [han] kunne ikke gjøre Chopin til levet liv, men han har altså sittet der og klunket [på pianoet] opp gjennom tidene
     (Ketil Bjørnstad: Historien om Edvard Munch 274)
bøte med livet
1.1 
det motsatte av død
EKSEMPEL
  • sveve mellom liv og død
SITAT
  • det gjaldt liv eller død
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 38)
UTTRYKK
på død og liv
 | på liv og død
se død
på harde livet
 (grunnbetydning 'som for å redde livet')
av alle krefter
  • de [må] kappe og hive på har’e live’
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 153)
     | som om det gjelder å redde livet, av alle krefter
  • han vil på harde livet ha meg med på å chartre en båt [til smugling]
     (Arthur Omre: Smuglere 75)
  • sosiologien … strever på harde livet med å ordne og sortere og gruppere oss
     (Torborg Nedreaas: Ytringer i det blå 81)
få liv i
1 
  • ambulansefolkene [greide] å få liv i kvinnen
     (Jon Michelet: Den frosne kvinnen LBK)
  • overført
     
    [teaterregissøren] har maktet å nyansere, å få liv i Bjørneboes skikkelser
     (Tore Rem: Født til frihet LBK)
2 
overført
 få til å virke
  • bilen er like død, selv mannen med startkablene kan ikke få liv i den
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen: Ayatollah highway LBK)
  • han skulle vel gjøre enda et håpløst forsøk på å få liv i motoren
     (Kjersti Scheen: Bare en dag LBK)
puste/blåse liv i
1 
bibelspråk
 gi liv ved å puste inn i
  • [Herren] blåste livets ånde i [menneskets] nese
     (1 Mos 2,7; 2011: livspust)
2 
overført
 gjøre (noe dødt) levende
  • han greide å blåse liv i foreningen igjen
  • historien blåste liv i Elvestads spekulasjoner om sin far
     (Bernt Rougthvedt: Riverton 334)
i live
 (med foreldet dativ entall av liv)
levende
  • være i live
  • sprelsk ilive og vital som en ungdom
     (Solvejg Eriksen: Hele Norges Lalla 193)
kalle/vekke noe(n) til live
 (med gammel dativ entall av liv)
1 
også overført
 gjenoppvekke noe(n)
  • kalde nye erhvervsgrene tillive
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 195)
     | skape, sette i gang
  • en stemme som … vekket til live den døsige damen bak disken
     (Knut Faldbakken: Alt hva hjertet begjærer LBK)
2 
  • vekke minner til live
  • navn som vekket til live spredte forestillinger om ørkenfolkene i Sahara. Mzabitter, kabiler og tuareger
     (Axel Jensen: Ikaros 37)
livs levende
litterært
  • et livs levende minne
     (Aksel Sandemose: Varulven 198)
1.2 
litterært
 (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner
EKSEMPEL
  • organisk liv
SITATER
  • poetisk
     
    du foraarskilde med livsens drik
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 153)
  • skjønne jord, lysets og livets hjem
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 328)
  • alle [Wergelands] digte og al hans gjerning er i grunden en stor hymne til livet
     (Gerhard Gran: Norsk aandsliv i hundrede aar II 115)
UTTRYKK
livets tre
 | foreldet eller arkaiserende livsens tre
 (etter 1 Mos 2,9, 3,22; jf. latin arbor vitae; jf. også livsens)
1 
bibelspråk
 det tre i Edens have som gav evig liv til den som spiste av fruktene
2 
tre som representerer eller symboliserer livet
  • Yggdrasil, livets tre i norrøn mytologi
     (Torgrim Eggen: Jern LBK)
  • en blomst paa livets træ, livets evigunge træ
     (Nils Collett Vogt: Digte i utvalg 6)
3 
medisin, overført
 mønster i hjernen (sett ved gjennomskjæring) som minner om et tre
  • hvis man snittet gjennom lillehjernens hvite substans, så man et mønster som et tre. Det ble derfor kalt arbor vitae, livets tre
     (Jan Kjærstad: Kongen av Europa LBK)
1.3 
en(hver) av de forskjellige, avsluttede, på hverandre følgende tilværelser som (etter folkelig tro) visse vesener kan gjennomleve
EKSEMPEL
  • katten har ni liv
SITAT
  • man sier at e’ katte har ni liv, og Chat Noir som vi i dag kjenner det, har den fjerde hammen på
     (Solvejg Eriksen: Hele Norges Lalla 45)
et menneskes (dyrs) tilværelse (eksistens) med tanke på dens varighet
; levetid
EKSEMPLER
  • han bodde i samme by hele sitt liv, hele livet
  • det var et minne for livet
  • de ble venner for livet
  • her i livet
     | motsatt tiden, tilværelsen etter døden
  • i dette liv
     | motsatt tiden, tilværelsen etter døden
  • i hele mitt liv har jeg aldri hørt maken
  • vie sitt liv til en oppgave
  • hun ville leve sitt eget liv
  • ulykken merket ham for livet
SITATER
  • støv skal du [slangen] ete alle ditt livs dager
     (1 Mos 3,14; 2011: alle dine levedager)
  • hvorlænge varer et menneskes liv?
     (Henrik Ibsen: Gildet på Solhaug 10)
  • jeg har levet den bittreste stund i mit liv
     (Henrik Ibsen: Vildanden 165)
  • aldrig i dette liv slutter jeg forlig med de nedbrydende kræfter i samfundet
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 51)
  • skammen blev siddende paa Dem for livet
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 308)
  • jeg [har] aldrig i mit liv visst om saa meget
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker I 104)
  • i et folks liv regnes der ikke med aar, men med menneskealdre
     (Arne Garborg: Vor Sprogudvikling 26)
  • tenke seg til at jeg skal leve et helt liv, og det er til og med mitt liv, uten at jeg er i nærheten av den sti hvor mine dypeste behov kan bli sett og hørt
     (Dag Solstad: «Ellevte roman, bok atten» 56)
UTTRYKK
forkorte sitt liv
ta livet av seg
  • grev Ludvig af Trani havde forkortet sit liv
     (Clara Tschudi: Dronninger, keiserinder og kongernes moder III 457)
aldri i livet
muntlig
 absolutt ikke
  • dette kan aldri i livet være sant
  • «jeg kunde muligens forelske mig en smule i Rose.» «Du – aldrig i livet!»
     (Sigrid Undset: Vaaren 9)
  • jeg kan aldri i livet fri meg for at det først, før evnen og kyndigheten, er en egenskap og en kvalitet
     (Torborg Nedreaas: Vintervår 43)
  • aldri i livet om hun får meg til å bade
     (Tomas Espedal: Hun og jeg 40)
  • jf. låttittelen
     
    Aldri i livet
     (Finn Kalvik 1981)
i levende live
 (med gammel dativ entall)
i (noens) levetid
; mens (noen) lever
  • jeg så henne aldri i levende live
  • [Florence Nightingale var] en helgenskikkelse i levende live
     (Richard Herrmann: Victoria 186)
  • om kvelden hadde de sett reportasjer og bilder på TV av det de allerede hadde sett i levende live
     (Knut Faldbakken: Uår. Samlebind LBK)
i liv og i død
1 
(både) mens man lever og etter at man er død
2 
overført
 under alle omstendigheter
; i alle forhold
  • holde sammen i liv og i død
ha livet foran seg
(være ung og derfor) ha lenge igjen å leve
  • der ligger endnu liv foran mig
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 171)
  • de hadde ikke lenger livet foran seg
     (Dag Solstad: Professor Andersens natt 40)
liv og lære
2.1 
i dataspill
 avgrenset (kortere) spilleperiode
; forsøk på å nå et bestemt mål
EKSEMPEL
  • ha tre liv igjen
2.2 
(et levende vesens, særlig et menneskes) tilværelse, sett som helhet (med det innhold, de opplevelser som fyller den, er knyttet til den)
EKSEMPLER
  • bli til noe i livet
  • ta livet med ro
  • slik, sånn er livet
  • livets alvor gikk opp for henne
SITATER
  • hendes livs velgjører
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 336)
  • det gælder at bevare tre liv for lykken, – ej alene mit
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 139)
  • slip dit kald i livet
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 148)
  • [du måtte] begynde forfra – et nyt liv
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 97)
  • politiken er jo dog hovedsagen i livet – eller for et blad ialfald
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 104)
  • jeg vil ikke gå igennem livet med et lig på ryggen
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 109)
  • del livet med os, Asta
     (Henrik Ibsen: Lille Eyolf 157)
  • mit livs store værk
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 68)
  • jeg havde også et liv at leve
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 143)
  • hans liv gik fra ett arbeide til et andet
     (Knut Hamsun: Markens Grøde I 89)
  • de mennesker som den nyomvendte møter da han kommer hjem, er like klønete som han når det gjelder å ordne sitt eget liv
     (Paul Gjesdahl: Premièrer og portretter 40)
  • vi lever våre liv
     (Jan Erik Vold: Entusiastiske essays 61 (1965))
  • livene deres er uten innhold og mening
     (Margaret Skjelbred: Andrea D 158)
  • avhandlingen rokker ved de tradisjonelle oppfatninger av hvordan fritidsaktiviteter påvirker livene våre
     (Apollon 2009/4/11/3)
  • [det] så ut som om jeg gjorde en manns innsats for å holde de to livene våre på rett kjøl
     (Roy Jacobsen: Vidunderbarn 10)
  • [hverdagen] livene våre består av
     (Vigdis Hjorth: Snakk til meg 179)
  • – Hvordan har det gått med deg siden sist? – Det har vel gått litt opp og ned, sier jeg. Ja, sånn er livet, sier hun
     (Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller 56)
2.2.1 
i bestemt form
 tilværelse (med det den gir, især av gleder, nytelser) i rik fylde, i fullt monn
EKSEMPEL
  • nyte livet
SITATER
  • sommernat på vidden. Ja det havde været livet
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 160)
  • [døtrene] skulde ha litt glæde de også, føle livet engang
     (Kristian Elster d.y.: Av Skyggernes Slegt 23)
UTTRYKK
leve livet
se leve
2.2.2 
nytelser, fornøyelser som tilværelsen gir (kan gi) gjennom forlystelser e.l.
EKSEMPLER
  • gå ut på livet
     | på rangel, eventyr, på vift
  • få smak på livet
SITATER
  • de var unge og fyrige og ikke spor medtat av en nat i livet
     (Knut Hamsun: Segelfoss By II 32)
     | med rangel, festing
  • stedet kan by på jenter som er ute på livet
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren: Guide til Europas natteliv 28)
2.3 
(levende veseners, især menneskers) tilværelse med tanke på dens former (livsforhold, kår, livsførsel)
 | jf. levnet
EKSEMPLER
  • skildre plantenes, dyrenes liv
  • et stillesittende liv
  • et vilt, uregelmessig liv
  • føre et rolig liv
  • han har ødelagt livet vårt
  • ta livet med ro
SITATER
  • om menneskers tilværelse
     
    liv i det små kan også være smukt
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 130)
  • leve sit liv på havet
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 108)
  • [bøndene] levede skogens frie, sunde liv
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder II 428)
  • hvad er det, som … moralsk giver et folk ret til at føre et selvstændigt liv mellem nationerne?
     (Arne Garborg: Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 128)
  • [vår nasjon] fører sandelig et yppigt liv!
     (Nils Kjær: Samlede Skrifter IV 91)
UTTRYKK
liv og levnet
gjøre livet surt for noen
 | litterært gjøre noen/seg livet surt
se sur
2.3.1 
menneskers tilværelse slik den former seg under bestemte forhold (avhengig av sted, tid, miljø e.l.)
 | jf. også sammensetninger som landliv, reiseliv og familieliv, samliv
EKSEMPLER
  • livet i byen, på landet
  • livet til sjøs, på landjorden
  • livet i gamle dager
  • det huslige liv
  • et liv i luksus
  • folkets liv
  • språkets liv
     | språkets tilværelse, utvikling, historie (især etter den eldre oppfatning at språket er en selvstendig levende organisme)
SITAT
  • livet skaper mengder av individer, prøver seg frem i mange retninger, inntil endelig den mest livsdyktige er funnet
     (Lorentz Eckhoff: En verden 31)
om (nærmere angitt) side eller område av menneskers tilværelse eller virksomhet
3.1 
gruppe av foreteelser knyttet til en viss del av menneskers (eller andre levende veseners) natur
 | jf. sammensetninger som driftsliv, følelsesliv, kjønnsliv, sjeleliv, tankeliv
EKSEMPLER
  • sjelelig liv
  • sjelens liv
  • det indre liv
     | tanker og følelser
  • det ytre liv
     | utadvendt virke eller opptreden
3.2 
menneskelig virksomhetsområde (med de foreteelser som er knyttet til det)
 | jf. også sammensetninger som forretningsliv, samfunnsliv, åndsliv
EKSEMPLER
  • det åndelige liv
  • det religiøse liv
  • det offentlige liv
  • det industrielle liv
  • det praktiske liv
SITATER
  • vort kommunale liv
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 49)
  • det [har] stått klart for meg at det moderne norske livet er ugjennomtrengelig
     (Dag Solstad: Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 67)
virksomhet, interesse som man lever for, som fyller ens tilværelse, som man helt går opp i
SITATER
  • vandringen er lappens liv
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 63)
  • hans bedste liv var at vanke om i skog og mark
     (Knut Hamsun: Rosa 257)
(fellesbetegnelse for) forhold, kår som mennesker under sin tilværelse lever i, opplever, stilles overfor
EKSEMPLER
  • livet hadde fart hardt frem med ham
  • livets goder er ulike fordelt
SITATER
  • der går en Nemesis igennem livet
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 121)
  • [De har] i sandhed prøvet livet
     (Henrik Ibsen: Gengangere 65)
  • jeg fandt hende mere klog på livets gang end på livsens bog
     (Henrik Ibsen: Digte 80)
     | mere klok på tilværelsens (små, daglige) hendelser enn på dens dypere sammenheng
  • livet hadde lært ham så mangt
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 168)
UTTRYKK
(leve på) livets skyggeside
1 
(leve under) kummerlige, dårlige forhold
 | jf. skyggeside
  • jf. boktittelen
     
    Vikas smukkeste pige. Fortælling fra livets skyggeside
     (Rudolf Muus 1910)
2 
(befinne seg, havne i) en uheldig livssituasjon (især som resultat av livsførsel)
 | jf. skyggeside
  • jeg lærte at jeg for enhver pris måtte unngå livets skyggeside
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 110)
(leve på) livets solside
1 
(leve under) gode, gunstige forhold
 | jf. solside
  • paa livets solside
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Over Ævne II 33)
  • han [hadde] ligget paa livets solside - sin store og strenge fars stolthet
     (Øvre Richter Frich: Lille-Jonas Fjeld 7)
  • et enfoldig lite menneske som ikke hadde sett for meget av livets solside
     (Johan Borgen: Vi har ham nå 79)
2 
(befinne seg, havne i) en heldig livssituasjon (især som resultat av livsførsel)
 | jf. solside
livets skole
overført
 tilværelsen betraktet som en skole hvor man får erfaringer og livsvisdom
  • [han] hadde gaat i livets skole
     (Hans E. Kinck: Doktor Gabriel Jahr 18)
  • hun har lært i livets skole å bli svikefull og skjønn
     (Herman Wildenvey: Samlede Dikt I (1957) 14)
  • de trange kår i hjemmet gjorde at Brahms tidlig kom ut i livets harde skole
     (Amalie Christie: Mennesket og musikken 171)
levende virkelighet (især til forskjell fra noe som bare er tenkt eller oppkonstruert)
EKSEMPLER
  • teorier som står fjernt fra det levende liv
  • dramaets personer er tatt like ut av livet
SITATER
  • jeg vil gribe ind i livet med en virksom hånd
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 37)
  • kvinder og mænd, – slig som jeg kendte dem ude fra livet
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 138)
UTTRYKK
sette (ideer/planer) ut i livet
virkeliggjøre (ideer, planer)
  • en spesielt kreativ tid, da så mange spennende tanker og ideer ble satt ut i livet
     (Dag Solstad: Artikler 1993–2004 LBK)
  • hun hadde en sterk vilje til å sette sine ønsker ut i livet
     (Liv Helene Willumsen: Havmannens datter 39)
bibelspråk, religion
 (troendes, frelstes) salighetstilstand, uendelig fortsatte ikke-jordiske tilværelse etter døden
; troendes, frelstes) samfunn med Gud (før og etter døden)
EKSEMPLER
  • det evige liv
  • det hinsidige liv
  • det tilkommende liv
  • det annet liv
  • tro på et liv etter dette
SITATER
  • smal er den veien som fører til livet
     (Matt 7,14)
  • så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet
     (Apg 11,18)
UTTRYKK
livets bok
 | livsens bok
 (etter Åp 21,27, hvor det betegner en bok hvor menneskenes gode gjerninger og de saliges navn tenkes opptegnet; jf. også livsens)
1 
Bibelen
 | jf. livsensbok
2 
overført
 bok, dokument som danner grunnlaget for en bestemt lære eller ideologi
  • det du tror på utover det, Fred, den fortelling du klamrer deg til … som om det virkelig skulle være «livets bok»
     (Kari Bøge: For alt jeg vet LBK)
  • [Rudolf] Steiner kunne … fortelle at han …var i stand til å fordype seg i «livets bok», den altomfattende kunnskapen som ifølge okkult tradisjon finnes i den såkalte «Akasha-krøniken»
     (Tore Rem: Sin egen herre 123)
3 
overført
 tilværelsens dypere sammenheng
  • jeg fandt hende mere klog på livets gang end på livsens bog
     (Henrik Ibsen: Digte 80)
     | mere klok på tilværelsens (små, daglige) hendelser enn på dens dypere sammenheng
7.1 
overført
 Kristus, som den som fører menneskene til salighet og samfunn med Gud
SITAT
  • jeg er oppstandelsen og livet
     (Joh 11,25)
overført
 det å leve, bestå
; eksistens
EKSEMPLER
  • foretaket fikk ikke noe langt liv
  • han kjempet for sitt politiske liv
     | sin fortsatte eksistens som politiker
SITATER
  • selvoplevelsens inderlighed – den eneste garanti for en digtnings fortsatte liv i literaturen
     (Lorentz Dietrichson: Svundne Tider I 300)
  • det overlevede, som ikke længer har livets ret
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VII)
     | fra Moltke Moes fortale
8.1 
det å leve videre i folkeminne, tradisjon e.l.
SITAT
  • der vester har endnu hans gerning liv i sagnet, som djerveste dåd
     (Henrik Ibsen: Digte 88)
(menneskers eller andre levende veseners livlige, ivrige) bevegelser, ferdsel, virksomhet e.l.
EKSEMPEL
  • det var et yrende liv på torget
SITATER
  • om en stund var alt liv og arbejde på nyt
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 286)
  • du føler, der rører sig et lønligt liv i busk og i blad
     (Henrik Ibsen: Gildet på Solhaug 50)
UTTRYKK
liv i leiren
se leir
liv og røre
1 
livlig, hektisk virksomhet
  • det er liv og røre i den trønderske vinteridretten for tiden
     (Verdens Gang 14.02.1948/8)
  • rimelig buss- og privatbilavstand fra Storgatas liv og røre
     (Dag Solstad: Roman 1987 243)
  • liv og røre med hest og vogn og høyonn
     (Tove Nilsen: G for Georg 173)
  • liv og røre reflekterer … livet slik det er
     (Ørnulf Hodne: Folkeskolen i folkeminnet LBK)
2 
glede
; begeistring
  • han skaper liv og røre hvor han så viser seg
  • det ble straks liv og røre i salen
  • vi [vil] nu nødig undvære disse nesten aarlige besøk av den originale maler [Carl Dørnberger] og hans friske kunst. Han bringer alltid liv og røre med sig hvor han ferdes
     (Dagbladet 21.11.1924/4 Jappe Nilssen)
10 
overført
 livskraft (og livsglede)
; energi
; iver
SITATER
  • kong Skule (med liv): «Når Håkon kommer, vil jeg bede om grid!»
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 210)
     | livlig, ivrig
  • nu kom der liv i sagføreren
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 152)
     | nå ble han ivrig, interessert
  • her er kommet penge imellem folk; liv og rørelse
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 5)
  • det [var] aldrig lykkedes ham at bringe liv og frodighed i den store vidløftige virksomhed
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 14)
  • der skulde blive liv og munterhed i huset
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 27)
  • den lille, magre skikkelse sitrede af liv og energi
     (Nils Collett Vogt: Familiens sorg 45)
  • jeg maatte sætte litt liv i dem
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker I 123)
     | sette litt fart i dem, muntre dem litt
  • der forkyndes guds ord med ånd og liv
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 57)
     | kraft, inderlighet
  • spetakkelmakerne holder liv i hverandre
     (Dagbladet 1934/226/3/3)
     | holder hverandre i ånde
  • han tok omkring [pianoet], gav det liv, slik at det ophørte med å være en fin, gammel trekasse i en stue
     (Jens Bjørneboe: Under en hårdere himmel 163)
UTTRYKK
med liv og lyst
 (jf. tysk mit Lieb und Lust, grunnbetydning 'med glede og lyst')
med fart og iver
  • [fisket går] med liv og lyst
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder II 119)
  • hesjingen går unna med liv og lyst
     (Pål Gerhard Olsen: Manndomsprøven LBK)
11 
levende uttrykksfullhet
EKSEMPEL
  • det var liv over hennes ansikt
11.1 
især
 anskuelighet, preg (illusjon) av levende virkelighet, av livaktighet i (kunstnerisk) gjengivelse, fremstilling e.l.
EKSEMPLER
  • skikkelsene i dramaet mangler liv
  • gi en skildring liv
  • det var liv over fortellingen
SITATER
  • støttens ansigt tog liv og smilte imod dem
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 99)
  • de tørre, nøgne stuer fik liv med gardiner og gyldenlakker
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 170)
     | fikk preg av å være levende, bebodd
12 
levende organisme, vesen (plante eller særlig menneske, dyr)
SITATER
  • hvert evige liv slog sig ihjel
     (Nicolai Ramm Østgaard: Fra Skov og Fjeld 106)
  • det var synd for dig, vesle livet
     (Sigrid Undset: Kransen 247)
  • helst vil jeg bytte [gamp], for jeg maa nu ha et liv igjen
     (Hans Aanrud: Fortællinger I 75)
  • [her er] ikke et liv
     (Sigbjørn Obstfelder: Skrifter I 186)
     | ikke et levende vesen, ikke en sjel
  • jf. også
     J.S. Welhaven: Samlede Digterverker II 201
UTTRYKK
det ufødte liv
især i forbindelse med abortdebatt
 foster(et)
  • i 1973 er det kristne borgerskapet bekymret over det ufødte liv
     (VG 12.07.1973/3)
  • for KrF er det derfor viktig å holde fast på kjerneverdiene og verne om det ufødte livet
     (Dagbladet 15.08.2016/10)
12.1 
kollektivt
 organiske, levende vesener eller organismer (dyr, vekster)
EKSEMPEL
  • det var ikke liv å se noe sted
SITAT
  • af liv såes der ikke meget
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 165)
12.2 
forsikring
 person som gjenstand for livsforsikring
EKSEMPEL
  • et godt liv
     | en person med god helse
12.2.1 
metonymisk
 livspolise
; livsforsikring
EKSEMPLER
  • tegne liv
  • agent i liv
13 
foreldet, unntatt i faste forbindelser
EKSEMPLER
  • jage en kniv i livet på noen
  • ha folk like inn på livet av seg
     | i sin umiddelbare nærhet, sjenerende nær
UTTRYKK
gå noen (inn) på livet
 | gå inn på livet av noen
forsøke å angripe noen
; trenge inn på noen
  • da de gikk ham nærmere på livet, tilstod han alt
     | da de spurte ham nærgående ut, trengte mer inn på ham
  • den onde tør ikke gå mig på livet nu!
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 82)
  • jf.
     
    [de rente] spaniolerne paa livet
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter III 493)
komme noe(n) inn på livet
 | komme inn på livet av noe(n)
især overført
 lære noe(n) inngående å kjenne
; bli helt fortrolig med noe(n)
  • [Erik Werenskiold] var kommet naturen i folk og land tættest ind paa livet
     (Morgenbladet 1925/348/4)
  • jf.
     
    Herring ville ikke ha ham inn på livet av seg
     (Stein Riverton: Beate Winters merkelige historie 173)
bli noen fra livet
litterært
 holde seg unna noen
; la noen være i fred
  • bli mig fra livet med hendes kunster!
     (Nini Roll Anker: Huset i Søgaten 27)
holde seg noe(n) fra livet
også overført
 holde noe(n) fra seg, på avstand
  • [han] holder sig en sværm abekatte fra livet
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt 141)
  • holde sig nøden fra livet
     (Gabriel Scott: Kilden 195)
holde noe(n) fra livet
holde noe(n) på avstand
  • holde armoden fra livet
  • lidt efter lidt [ble] alle, hun tænkte paa, hendes fiender, som det gjaldt at holde fra livet
     (Johan Bojer: Hvide fugle 22)
  • holde en sporhund fra livet
     (Elisabeth Dored: Den fønikiske trappen 134)
  • samle nøtter, bær, skjell etc. for å holde sulten fra livet og overleve
     (Ottar Brox: Kan bygdenæringene bli lønnsomme? 19)
ville noe(n) til livs
 (med genitiv av liv)
ville gjøre det av med, ramme noe(n)
  • det var saken, ikke personene han ville til livs
  • du vil dine foresatte tillivs
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 74)
  • [ikke] la seg overraske av dem som ville ham til livs
     (Finn Halvorsen: Jomfruen, helgenen og banditten 209)
komme noe(n) til livs
 (med genitiv av liv)
få rammet, skadet noen
  • jf.
     Henrik Ibsen: En folkefiende 82
  • de opererte saa dygtig at det var vanskelig at komme dem til livs
     (Gudmund Schnitler: Verdenskrigen 1914–18 74)
renne seg en stake i livet
13.1 
kroppen som sete for indre organer og følelser (som tradisjonelt knyttes til organene)
EKSEMPLER
  • ha mot, ære skam i livet
  • få seg en skrekk i livet
UTTRYKK
skyte hjertet opp i livet
ha hjerte i livet
med liv og sjel
 (jf. tysk mit Leib und Seele)
med kropp og sjel
; helt og holdent
; helt igjennom
  • han er friluftsmann med liv og sjel
  • jeg står Dem til rådighed med liv og sjæl
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 104)
  • hun var vestlending med liv og sjel og vilde sikkert blitt rasende hvis jeg hadde foreslått henne å stikke bort morsmålet for en eneste kveld
     (Julli Wiborg: Kusinen fra landet 52)
13.2 
overført
 (del av) gjenstand, som i form eller stilling i forhold til noe annet minner om en kropp
 | jf. livholt
13.3 
overkropp
EKSEMPLER
  • være lang i livet
  • ta, holde noen om livet
  • legge armen om livet på noen
SITAT
  • de gaar med hverande om livet
     (Amalie Pettersen: Pettersens paa Persroas Pensjonat 34)
13.4 
midje
EKSEMPEL
  • ha et belte om livet
SITATER
  • smal om livet, bred om bringen
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 113)
  • de [stod] til over livet i vand
     (Sigrid Undset: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 146)
13.5 
især i uttrykk for å spise og drikke, for fordøyelse
 mage
; buk
SITAT
  • de var syke over livet og hadde forspist sig
     (Hans E. Kinck: Sneskavlen brast I 224)
UTTRYKK
få (seg) noe i livet
få noe å spise (eller drikke)
  • saa skulde jeg faa noget i livet og give hestene
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 309)
  • det er paa tide at faa os noget i livet
     (Øvre Richter Frich: Halvkunstnere 118)
få seg noe til livs
 (med genitiv av liv)
foreldet
 få noe å spise (eller drikke)
  • få Dem noget tillivs
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 8)
sette til livs
 (med genitiv av liv)
1 
fortære (særlig i store mengder)
  • han hadde sat tillivs 20 kjøtkaker
     (Rudolf Muus: Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 63)
  • det var utrolig hvad folk satte til livs [i forbudstiden] av politur, «dunder», «glideflukt», hårvann, parfymer og den slags
     (Chr. A.R. Christensen: Det hendte igår 44)
2 
overført
 sluke ved lesning
  • Gud ved, hvor mange engelske misseromaner jeg har sat tillivs i den senere tid
     (Sfinx: Vi og Voreses 152)
13.6 
særlig litterært, medisin
; tarminnhold
; avføring
EKSEMPEL
  • ha hardt, løst liv
13.7 
underliv som sete for forplantningsorganer
SITAT
  • en av ditt eget [Abrahams] kjøtt og blod skal arve deg
     (1 Mos 15,4)
13.7.1 
især
EKSEMPEL
  • barnet i mors liv
UTTRYKK
fra mors liv av
fra (før) fødselen
  • han var kanske bestemt for oppositionen fra mors liv av
     (Waldemar Ager: Hundeøine 168)
livs frukt
poetisk
 barn
  • han var hennes livs frukt
  • « … velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.»
     (Finn Halvorsen: Jomfruen, helgenen og banditten 116)
  • overført
     
    verdensteorien er blitt mitt livs frukt
     (Thure Erik Lund: Uranophilia LBK)
14 
bare som første ledd i sammensetninger som betegner noe som er knyttet til en bestemt person
15 
om klesplagg eller del av klesplagg
15.1 
klesplagg (for kvinner) som dekker overkroppen (omtrent) til midjen
 | til forskjell fra skjørt, bukse
; jf. sammensetningene kjoleliv, snøreliv, solliv
15.2 
om eldre forhold
 ermeløst klesplagg for barn som dekker overkroppen, med knapper som strømpestroppene knappes på
15.3 
del av klesplagg som dekker overkropp og/eller midje
EKSEMPEL
  • kjolen, frakken er for trang i livet