Søk
masse 
substantiv
BØYNINGen; massen, masser
UTTALE[ma`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin massa, grunnbetydning 'deig, klump', fra gresk maza 'meldeig'
BETYDNING OG BRUK
(plastisk og uformelig) stoff, substans, materie (som noe skal formes eller fremstilles av)
EKSEMPLER
  • flytende masse
  • kompakt masse
  • en glødende masse
SITATER
  • der steg frem et sjælfuldt menneskebarn af disse rå, uformelige masserne [av leire]
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 132 1899)
  • i næste minut trampede hundene igjennem den væmmelige bundløse masse
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 229 1903)
  • den tredelte masse av cellulose, flis fra eget lager og makulator kom inn på bandet
     (Dag Solstad: Roman 1987 285 1987)
  • hodet var en udefinerbar masse av skinnfiller og tenner og blod
     (Bror Hagemann: Rød java LBK 1998)
1.1 
overført
 noe som fortoner seg stort og uformelig med uklare konturer
SITATER
  • over fæstningen og Egeberg laae graalige skyer; ved Næsodden taarnede de sig og i mørkere, truende masser
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/1/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • i høiderne stod dunkle skoger med utydelige masser bak
     (Olaf Bull: Nye digte 72 1913)
  • der [på pensjonatet] blev [fruene] til en graa masse
     (Amalie Pettersen: Pettersens paa Persroas Pensjonat 43 1918)
  • han blir til en skjelvende masse av famlende bevegelser
     (Øivind Hånes: Venterommet der sporene viskes ut LBK 1992)
fysikk
 mengden av stoff i et legeme, målt i kilogram og korrigert for tyngdekraften og annen ytre kraftpåvirkning
SITATER
  • da Sirius’s masse og begge komponenternes baner er kjendt, er hermed ogsaa ledsagerens masse git
     (Morgenbladet 1929/199/1/4)
  • energi kan bli til masse og masse kan bli til energi, i de rette omgivelsene
     (A-magasinet 15.04.2015/38)
UTTRYKK
kritisk masse
2.1 
kjemi
samlet mengde av noe
3.1 
menneskemengde
SITATER
  • å samle folk i en masse representerer alltid en fare
     (Jon Michelet og Dag Solstad: VM i fotball 1986 153 1986)
  • en tumlende masse av dansende føtter og svingende armer og bølgende jentehår
     (Torill Thorstad Hauger: Rødhudenes land LBK 1988)
3.2 
kollektivt; vanligvis i bestemt form
 de brede lag av folket
EKSEMPEL
  • massene mot eliten
SITATER
3.3 
som førsteledd i sammensetninger
 som gjelder mange mennesker (eller gjenstander)
fulgt av preposisjonsfrase som angir hva mengden består av
 stor mengde
SITATER
  • en masse af de bøger, som vore … forfattere har skrevet
     (Knut Hamsun: Paa Turné 43 1960)
  • masser af sjøfugle snaddred og skreg i luften
     (Knut Hamsun: Pan 45 1894)
  • det er en vakker dag med masser av sol
     (Øivind Hånes: Permafrost LBK 1998)
UTTRYKK
i masse
foreldet
 i store mengder
; i massevis
 | jf. en masse
  • complimenter siger han i masse
     (Halfdan Kjerulf: Av hans efterladte papirer 1847–1868 166)
4.1 
muntlig, med funksjon av determinativ
 en (stor) mengde
; svært mange, mye
SITATER
  • gid de maatte faa hinanden og faa en masse børn!
     (Knut Hamsun: Paa Turné 24 1960)
  • du skrev en masse ting
     (Sigbjørn Obstfelder: Skrifter I 126 1917)
  • jeg er jo frisk og sterk og kan en masse
     (Sigrid Undset: Jenny 50 1911)
  • du har en masse å lære enda
     (Julli Wiborg: Kusinen fra landet 80 1931)
  • [spissen] skapte masse rom, men nesten ingen mål
     (Jon Michelet og Dag Solstad: VM i fotball 1986 262 1986)
  • lammestek med persille, masse persille
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 124 1994)
  • han hadde fått sin belønning … i form av masse penger
     (Dag Solstad: T. Singer 221 1999)
  • vi vanket masse sammen
     (Espen Hauglid: Ikke nå LBK 2000)
  • du dikter opp en masse faenskap
     (Bror Hagemann: Rød java LBK 1998)