Søk
mette 
verb
BØYNINGmettet, mettet, metting, mettelse, i denne betydningen metning
UTTALE[me`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt metta; jf. også metning, mettelse
BETYDNING OG BRUK
gjøre mett
SITATER
  • etterkommerne får ikke mette seg med brød
     (Job 27,14)
  • sulter barnet, skal det mættes
     (Henrik Ibsen: Brand 175 1885)
UTTRYKK
mange munner å mette
mange å skaffe mat til
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
mettende
 som gjør mett
EKSEMPEL
  • mettende mat
SITAT
1.2 
overført
 stille, tilfredsstille en trang, lengsel hos
SITATER
  • salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes
     (Matt 5,6)
  • et had som mit, et evigt gærende, et aldrig mættet
     (Henrik Ibsen: Catilina 34 1875)
  • [jeg] vil mætte mig ved synet af de skønne forhadte ansigtsdrag
     (Henrik Ibsen: Catilina 126 1875)
  • ordskvalder fra læresalene! I mætter mig ikke længer med sligt
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 223 1873)
  • mæt dig med mit blod, som du tørster efter
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 385 1873)
  • [ørnen] ror i den unge, kraftfulde dag, mætter sit mod i det vilde jag
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 41)
  • ingenting er så forferdelig som et trett, mettet publikum
     (Ketil Bjørnstad: Til musikken LBK 2004)
kjemi
 la et stoff oppta så mye som mulig av et annet stoff
SITAT
  • gulvet Jens hadde slipt og mor hadde mettet med konsentrert grønnsåpe
     (Susanne Agerholm: Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
mettet forbindelse
kjemi
 organisk forbindelse som ikke kan oppta hydrogen eller andre atomer ved enkle addisjonsreaksjoner
mettet damp
kjemi
 damp som (i et visst rom og ved en gitt temperatur) ikke kan nå større trykk uten å gå over til væske
mettet løsning
kjemi
 løsning hvor det er likevekt mellom løst og uløst stoff
mettet fettsyre
kjemi
 fettsyre som ikke inneholder noen dobbeltbindinger mellom karbonatomene, og som har fast konsistens
2.1 
overført
 fylle helt
SITAT
  • høie dystre trær mætter vort landskap
     (Bernhard Folkestad: Blaa hjul 7 1923)
2.1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
mettet
 som er oppfylt av noe
; full av noe
EKSEMPEL
  • en mettet farge
     | dyp, intens
SITATER
  • luften [stod] tung og lummer, mættet av al slags duft av dalens græs
     (Hans Aanrud: Fortællinger for barn II 79 1917)
     | helt igjennom fylt av
  • den øde almenning syntes ham mættet med søndagens egen stemning
     (Nini Roll Anker: Huset i Søgaten 45 1923)
  • rødmen af solen … dunkelglødende mættet
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 234 1897)
  • Brahms … ofrer ofte klarheten til fordel for mettet klang
     (Børre Qvamme: Musikk 60 1944)
  • et mysteriespill i moderne formdrakt, mettet av eventyrenes og sagnenes mytiske språk
     (Lars Roar Langslet: Når fuglen letter LBK 2006)
  • luften var enda tyngre enn vanlig, mettet av fuktighet, søte blomsterdufter og frukt som råtnet
     (Line Baugstø: Skulle du komme tilbake LBK 2000)