Søk

nepotisme

nepotisme 
substantiv
UTTALE[nepoti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk népotisme, tysk Nepotismus, fra italiensk nepotismo, til latin nepos (genitiv nepotis) 'nevø', opprinnelig brukt om pavenes begunstigelse av sine nevøer eller andre slektninger; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
(urettmessig) begunstigelse av slektninger eller kjente, især ved besettelse av stillinger
SITATER
  • det er naar ens motstandere er ved magten at man kan opnaa noget. Indirekte nepotisme
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker III 11)
  • denne Geier … bragte forstyrrelse i hans lille uskyldige nepotisme
     (Øvre Richter Frich: Journalisten og filmstjernen 18 1929)
  • jeg har alltid vært motstander av kameraderi, nepotisme og alt som smaker av korrupsjon
     (Stig Holmås: Flukten fra kemneren 151 1992)