Søk

omgås

omgås 
verb
BØYNINGomgikkes, omgåttes
ETYMOLOGI
s-verb (med resiprok betydning) til omgå
BETYDNING OG BRUK
passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre
EKSEMPEL
  • de omgikkes på veien
være jevnlig sammen med
; ha selskapelig samkvem med
SITATER
  • det er dog for din skyld at jeg i otte år har omgåts bare arbejds-folk
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Leonarda 33)
  • [de] omgikkes og kjendte provsten
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 168)
  • dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk
     (Apg 10,28)
  • hun hadde aldri klart å omstille seg til de samfunnslag de hadde omgåttes de siste årene
     (Jens Bjørneboe: Før hanen galer 109)
  • jeg [er] vant til å omgås all slags mennesker
     (Chris Tvedt: Dødens sirkel LBK)
  • for å få tak i hasj måtte hun omgås kriminelle
     (Herman Willis: St. Olav LBK)
  • [han] omgikkes ingen kolleger privat
     (Anne B. Ragde: Eremittkrepsene LBK)
UTTRYKK
si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er
ordspråk
 ens identitet avhenger mye av ens omgangskrets
omgås med
overført
 være opptatt av
  • hvad er det dog for tanker I omgaas med
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Sigurd Slembe 190)
  • [en del foreninger] omgaaes med planer om eget hus
     (Bergens Tidende 1929/235/4/2)
  • han omgikkes med planer om å skille seg av med henne
     (Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd LBK)
behandle
; bruke
 | jf. omgang
EKSEMPEL
  • høyspent strøm må omgås med forsiktighet