Søk

omgås

omgås 
verb
BØYNINGomgikkes, omgåttes
ETYMOLOGI
s-verb (med resiprok betydning) til omgå
BETYDNING OG BRUK
passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre
EKSEMPEL
  • de omgikkes på veien
være jevnlig sammen med
; ha selskapelig samkvem med
SITATER
  • det er dog for din skyld at jeg i otte år har omgåts bare arbejds-folk
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Leonarda 33 1879)
  • [de] omgikkes og kjendte provsten
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 168 1884)
  • dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk
     (Apg 10,28)
  • hun hadde aldri klart å omstille seg til de samfunnslag de hadde omgåttes de siste årene
     (Jens Bjørneboe: Før hanen galer 109 1952)
  • jeg [er] vant til å omgås all slags mennesker
     (Chris Tvedt: Dødens sirkel LBK 2010)
  • for å få tak i hasj måtte hun omgås kriminelle
     (Herman Willis: St. Olav LBK 2004)
  • [han] omgikkes ingen kolleger privat
     (Anne B. Ragde: Eremittkrepsene LBK 2005)
UTTRYKK
si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er
ordspråk
 ens identitet avhenger mye av ens omgangskrets
omgås med
overført
 være opptatt av
  • hvad er det dog for tanker I omgaas med
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Sigurd Slembe 190 1862)
  • [en del foreninger] omgaaes med planer om eget hus
     (Bergens Tidende 1929/235/4/2)
  • han omgikkes med planer om å skille seg av med henne
     (Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd LBK 1999)
behandle
; bruke
 | jf. omgang
EKSEMPEL
  • høyspent strøm må omgås med forsiktighet