Søk

onkel

onkel 
substantiv
BØYNINGen; onkelen, onkler
UTTALE[o´ŋk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk oncle, av latin avunculus 'morbror'
BETYDNING OG BRUK
fars eller mors bror
EKSEMPEL
  • onkel og tante
SITATER
  • hvad tror du onkel Peter vil sige, far?
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 37 1882)
  • kanskje du har arvet en rik onkel i Amerika?
     (Eva Sell: Snakk 51 1980)
  • bedre menneske får han ikke å se opp til enn onkelen sin
     (Erling Pedersen: Kongens kvinner LBK 2008)
UTTRYKK
onkel Sam
 (etter amerikansk-engelsk Uncle Sam, trolig dannet av forkortelsen U.S. Am. (for United States of America 'Amerikas forente stater', dvs. USA))
spøkefullt, personifisering
 USA og amerikanerne
person som leder lek med, underholdning e.l. for barn
 | jf. sammensetninger som lekeonkel, barnehageonkel, barnetimeonkel
; til forskjell fra tante
muntlig
 politi(et)
SITAT
  • står onkel rundt neste sving, forteller vi alt akkurat som det er, og håper på mildest mulig behandling
     (Ingvar Ambjørnsen: Flammer i snø 131 1992)
UTTRYKK
onkel politi
politiet
  • det burde gitt meg gnagsår i sjelen å korrumpere hennes forhold til onkel politi
     (Helge Riisøen: Taushetsplikt 106 1977)
onkel blå
politiet
  • onkel blå ga henne 3000 i bot og en kraftig advarsel
     (Frode Øverli: Pondus. Flat firer 128 2004)
onkel Torvald
politiet
  • kan’ke gå fra dattera mi når onkel Torvald vil ha kloa i’a, veit du
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen: Løvens gap 363 1997)
muntlig
SITAT
  • den ene efter den anden af mine ejendele var bragt til «onkel»
     (Knut Hamsun: Sult 1–2 1890)