Søk

overraske

overraske 
verb
BØYNINGoverrasket, overrasket, overraskelse
ETYMOLOGI
etter tysk überraschen, egentlig 'overgå i raskhet'
BETYDNING OG BRUK
komme uforvarende over
; overrumple
EKSEMPEL
  • tyvene ble overrasket av politiet
SITATER
  • fiskerflåten [ble] overrasket av voldsom storm
     (Morgenbladet 1932/572/1/1–6)
  • ingen kommer til å overraske oss [på gartneriet om natten]
     (Tove Nilsen: Skyskrapersommer LBK 1996)
  • [de] var blitt overrasket av tidlig snøfall
     (Toril Brekke: Gullrush LBK 2008)
gjøre forundret (på grunn av noe som kommer plutselig og uventet)
; forbause sterkt
EKSEMPEL
  • overraske noen med en gave
SITATER
  • jeg er umådelig nysgærrig efter at se, hvad du vil overraske mig med
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 69 1879)
  • jeg havde grunde til at formode at mit komme vilde overraske eder
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 63 1874)
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    det er ligefrem overraskende med Bolette
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 21 1888)
  • det bør ikke se altfor festligt ud, det skal jo komme overraskende
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 161 1877)
  • i adjektivisk presens partisipp brukt som adverb
     
    det store orkester spilte overraskende godt sammen
     (Nationen 1933/229/3/6)
i perfektum partisipp
 
overrasket
om person
 som plutselig er blitt forundret, sterkt forbauset
EKSEMPEL
  • han var overrasket over oppmerksomheten
SITATER
  • [de] viger overraskede til side
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 438)
  • han ble overrasket over at det gikk inn på ham
     (Eivind Buene: Enmannsorkester LBK 2010)
3.1 
om uttrykk, mine e.l.
 som uttrykker forundring, forbauselse
EKSEMPEL
  • et overrasket smil
SITATER
  • [hun] ser overrasket på meg, så ser hun overrasket på Jo
     (Marion Hagen: Akt LBK 1999)
  • Gunnhilds sønn snur seg overrasket mot moren; – Ler du?
     (Adelheid Seyfarth: Misjonærene LBK 2008)