Søk
pløye 
verb
BØYNINGpløyde pløyd, pløying
UTTALE[pløi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt plǿgja, avledet (med omlyd) av plog
BETYDNING OG BRUK
bearbeide (jord, jordstykke e.l.) med plog
EKSEMPEL
  • pløye dypt, grunt
SITATER
  • den som pløyer og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del
     (1 Kor 9,10)
  • hvem pløjer ødemarken brak, når der er odlet land at finde
     (Henrik Ibsen: Brand 58 1885)
  • plogen har pløiet dens [slettens] røtter af
     (Olaf Bull: Samlede Digte 1909–1919 260)
  • døden pløier med Einars pile!
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 83)
     | skaffer seg sin høst med Einars piler
UTTRYKK
pløye opp
1 
legge under plogen
  • pløye opp ny jord
  • et jorde som Håvard og stesønnen hadde pløyd opp
     (Toril Brekke: Gullrush LBK 2008)
2 
bringe opp i dagen ved hjelp av plog
  • pløye opp steiner, poteter
pløye ned
 (overført betydning til dels etter engelsk plough down)
1 
bringe ned i jorden ved hjelp av plog
  • pløye ned gjødsel
  • overført
     
    det er urettferdig og meningsløst å skatte på ny det folk har pløyd ned av egne penger i et hus – penger de allerede har betalt inntektsskatt av
     (NTBtekst 12.09.1996)
2 
overført
 ødelegge
  • reserver [er] pløyd ned av dyktige ledere tidligere
     (Dagbladet 1968/94/4/4)
3 
meie
  • flere ganger ble [angrepsspilleren] regelrett pløyd ned. Og alle gangene var like ureglementerte
     (VG 09.09.1985/20)
pløye tilbake
 (overført betydning etter engelsk plough back)
1 
bringe tilbake i jorden ved hjelp av plog
2 
overført
 føre, ta (inntekt, overskudd) til anvendelse som nye driftsmidler, ny kapital
  • svenske bedrifter i utlandet dekker over 60 % av sine investeringer ved lokale lån og ved å pløye tilbake fortjenesten ute
     (Økonomi og politikk 176 1971)
overført, også refleksivt
 bevege (seg) som en plog
; skjære (seg) gjennom og velte, skyve til side som en plog eller som med en plog
SITATER
  • mit skib pløier havet
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 146)
  • [bølgene] smaldt imot baatstavnens pløiende skot
     (Hans E. Kinck: Driftekaren 8 1908)
  • der kommer en liten damper pløiende ind mellem baatsværmen
     (Johan Bojer: Samlede verker IV 159)
  • buktede fjorder, som pløier inn fra forskjellige kanter
     (Norge vårt land II 20 1937)
  • biler med forsinkede honoratiores … pløiet sig gjennem svermen opover mot festens hus
     (Aftenposten 1930/603/4/7)
  • fjellkjeden … pløyde seg gjennom halvøyen
     (Kirsti Blom: Kitten LBK 2003)
  • lette feltkanoner pløyde vei i de svenske rekkene
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • skotuppene pløyde seg gjennom de gule bladene
     (Stig Aasvik: Lofotveggen 296 2017)
  • det oransje skroget pløyer vannet
     (Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke 188 2018)
UTTRYKK
pløye sjøen
overført
 fare til sjøs
overført
 arbeide (seg gjennom tung tekst, tung materie e.l.)
SITAT
  • lidt tungt det falder, at pløje side op og side ned
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 123)
UTTRYKK
pløye seg gjennom
arbeide seg gjennom
  • pløye seg gjennom en bok, gjennom et pensum
  • de tre svære bind [av partituret til «Mestersangerne»] som [kapellmesteren] må pløie sig igjennem hver kveld
     (Aftenposten 1933/280/5/6)
  • jeg pløyet meg gjennom hårreisende bekjennelser
     (Vigdis Hjorth: Snakk til meg LBK 2010)
snekkerfag
 kanthøvle (bord) med ploghøvel
; forsyne (bord) med not (og fjær)
EKSEMPEL
  • pløyde bord
     | bord med not og fjær