Søk

prent

prent 
substantiv
BØYNINGet; prentet, prent
UTTALE[prent]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk prente, fra gammelfransk preinte, perfektum partisipp av preindre 'stemple, prege'
BETYDNING OG BRUK
det å trykkes eller være trykt
; trykk
SITAT
UTTRYKK
på prent
trykt (i avis, tidsskrift e.l)
  • jeg så i bladet mit første digt på prent
     (Henrik Ibsen: Digte 4 1875)
  • det går så mange her og skriver noe sludder sammen til avisene, men aldri ser det på prent
     (Aksel Sandemose: En sjømann går i land 241 1931)
  • trangen til å avsløre livsløgnen, både privat og på prent, er ikke utviklet til samme høyde [i Sverige] som her i landet
     (Jens Bjørneboe: Lanterner 81 1977)
  • byrådet ønsket å kontrollere det som kom på prent
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
mest dialektalt
 noe som er trykt
; trykt skrift