Søk

preposisjon

preposisjon 
substantiv
BØYNINGen; preposisjonen, preposisjoner
UTTALE[preposiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praepositio (genitiv praepositionis), avledet av praeponere 'stille foran'; jf. pre- og posisjon
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, til dels i flertall
 ordklasse som består av ubøyelige ord som står foran et substantiv, substantivisk ord eller ledd og angir et steds-, tids-, årsaksforhold e.l. mellom dette og et annet ord, ledd i setningen
 | jf. styrelse; til forskjell fra postposisjon
ord som tilhører ordklassen preposisjon(er)
EKSEMPEL
  • «etter», «for», «på», «mot», «gjennom» er preposisjoner
SITATER
  • lektor Strand breker om [tyske] preposisjoner som jeg kunne alt om for ti år siden
     (Tom Henning Dalbak: Spinn LBK 2000)
  • han får seg ikke til å løse oppgaver for å lære nye verb og pronomen og preposisjoner
     (Marita Liabø: Han liker meg LBK 2001)