Søk

preteritum

preteritum 
substantiv
BØYNINGet; preteritumer eller preterita
UTTALE[prete:´ritum], [pretæ´r:itum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (tempus) praeteritum 'forgangen tid'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 verbalkategori, verbalform som uttrykker at en handling fant sted i fortiden (f.eks. «jeg reiste til byen i går») eller at den er svakere forbundet med virkeligheten enn den tilsvarende presensform angir (f.eks. «kunne du tenke deg å bo i Italia?»)
SITATER
  • præteritum, presens og futurum
     (Tidens Tegn 1922/292/1/2 Nils Kjær)
  • jeg omtaler disse trekk av bybilledet i pretéritum
     (Alf B. Bryn: Tinder og banditter 31)
UTTRYKK
preteritum perfektum
konstruksjon hvor hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, og som angir at handlingen ble avsluttet og gav et resultat før nåtiden
preteritum futurum
konstruksjon som har preteritum skulle eller ville som hjelpeverb og hovedverbet i infinitiv, og som uttrykker at handlingen under bestemte betingelser skulle eller ville finne sted
preteritum perfektum futurum
konstruksjon som har preteritum skulle eller ville som hjelpeverb og hovedverbet i perfektum partisipp, og som uttrykker at handlingen under bestemte betingelser skulle eller ville ha funnet sted