Søk

søyle

søyle 
substantiv
BØYNINGen; søylen, søyler
UTTALE[søi`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Säule; jf. sule
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, kunsthistorie
 slank stolpe med bærende eller dekorativ funksjon, oftest av stein, hvilende på et fotstykke og med rundt (glatt eller riflete) skaft som går over i et kapitel
EKSEMPLER
  • tempeltaket var båret av en rad med søyler
  • rank som en søyle
SITATER
  • øverst på søylene var det lotusblomster, skåret for hånd
     (1 Kong 7,22)
  • Luxors hal med hundred søjler
     (Henrik Ibsen: Digte 155 1875)
  • søiler og buer
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 468)
  • det pompøse inngangspartiet [i herskapsboligen] med de svære hvite, doble søylene på hver side
     (Dag Solstad: T. Singer 77 1999)
  • noen av søylene som bærer buegangens tak, er åttekantete og andre spiralformede
     (Vera Henriksen: Klangen av en lutt 35 2001)
  • hun står støtt som en søyle
     (Kurt Sweeney: Kjegler LBK 2008)
  • søyler av sort marmor med hvite byster av Ivar Aasen, Magnus Olsen og Moltke Moe
     (Helene Uri: Dyp rød 315 LBK 2001)
UTTRYKK
dorisk søyle
jonisk søyle
korintisk søyle
1.1 
støtte, stolpe på møbel, (tre)konstruksjon
noe som i utseende eller funksjon ligner en søyle
SITATER
  • røkskyene stod om ham i mørke søyler
     (Niels Chr. Geelmuyden: Kjempers ødeland 180 1993)
     | jf. røyksøyle
  • han stablet [eskene] slik at de dannet to søyler
     (Jan Kjærstad: Kongen av Europa LBK 2005)
  • ryggen hans var en tynn søyle
     (Linn Ullmann: Et velsignet barn LBK 2005)
overført
 viktig, grunnleggende del av struktur, virksomhet, kultur e.l.
; bærende kraft
; sentral skikkelse
 | jf. bauta
EKSEMPLER
  • lokalavisen er en søyle i lokalsamfunnet
  • han har vært en søyle i norsk musikkliv
SITAT
  • indre alvor og ytre skuespilleri, de to søylene [som] all god pedagogikk etter de gamle grekerne hviler på
     (Geir Pollen: Hutchinsons eftf. 108 1998)
3.1 
religion
 grunnleggende rituell praksis, plikt
EKSEMPEL
  • islams fem søyler
matematikk
 rektangulært diagramfelt (med stor høyde i forhold til grunnlinjen)
fysikk