Søk

sint

sint 
adjektiv
UTTALE[sint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sinne; jf. sinna
BETYDNING OG BRUK
som føler (og viser) sterk forbitrelse, sinne (over eller mot noen eller noe)
 | jf. vred, arg
EKSEMPLER
  • en sint mann
  • en sint okse
     | jf. olm
SITATER
  • du er vel ikke sint paa mig?
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 490)
  • da prindsen hørte det, blev han saa sindt, at han jagede hende [prinsessen] strax paa timen
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 42 1879)
  • er De sint for det?
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker IV 6)
  • først blev jeg paff, så ærgerlig og tilslutt sint
     (Sportsmanden 1937/100/1/1–5)
  • hun er søt, men ser sint ut
     (Trude Marstein: Gjøre godt 410 2006)
UTTRYKK
sinte unge menn
 (etter engelsk Angry Young Men, etter den engelske forfatteren John Osbornes (1929–94) skuespill Look Back in Anger (1956) (grunnbetydning og norsk tittel 'Se deg om i vrede'); fellesbetegnelse for en gruppe unge, opposisjonelle engelske forfattere på 1950-tallet)
unge forfattere, forskere osv. som reagerer på forhold i sin egen samtid med sterk kritikk eller indignasjon
  • sinte unge menn i nyere engelsk teaterverden
     (Østlandets Blad 1969/4/3/1)
  • jf. også
     
    fredsforskeren er en sint ung mann
     (Vårt Land 1968/19.3/9/1)
1.1 
som er forårsaket av sinne
; som vitner om sinne
SITAT
  • [jeg hadde] revet ut avisartikler, laget sinte understrekninger
     (Helene Uri: Hvem sa hva? 187 2018)
muntlig, overført
 som har kraftig (og skadelig) virkning
EKSEMPEL
  • sinte bakterier
SITATER
  • vannet i Smålungegården er av en usedvanlig sint type. Det angriper metaller og eter dem opp
     (Bergens Arbeiderblad 1968/256/20/1)
  • [jeg tar] et par temmelig sinte drinker hver kveld for å sikre meg å få sove
     (Gerd Nyquist: Avdøde ønsket ikke blomster 51 1960)