Søk

skandinav

skandinav 
substantiv
BØYNINGen; skandinaven, skandinaver
UTTALE[skandina:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til Skandinavia, navn på regionen som omfatter Danmark, Sverige og Norge; fra latin Scandinavia 'Skåne; Skandinavia'
BETYDNING OG BRUK
innbygger av Skandinavia (Danmark, Sverige eller Norge)
SITATER
  • skandinaverne [i Paris] hadde klumpet sig sammen i en fast fylking
     (Øvre Richter Frich: Halvkunstnere 125 1925)
  • [teatermannen] raspet sammen et selskap av skandinavier [da han flyttet til Amerika]
  • neppe noen skandinav kunne få til å parre seg med sin kvinne på åpen gate, loven og politiet og fordømmelsen ville bringe hans underfulle elskovsevner til å visne i samme nå
     (Agnar Mykle: En flodhest på parnasset 95)
  • [i utlandet] hadde jeg bestandig hatt rollen som høy, blond, vakker skandinav
     (Helene Uri: Dyp rød 315 LBK 2001)
  • dørvakten forlangte en stiv inngangspris av ham, han oste sikkert naiv skandinav lang vei
     (Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem 24 2016)
innbygger av den skandinaviske halvøy (Norge, Sverige)
innbygger av Norden (især Danmark, Sverige, Finland eller Norge)
SITATER
  • vaagner skandinaver!
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 31)
  • den romantiske skole havde udviklet sig i Tydskland og begyndt at faa indflydelse ogsaa paa skandinavernes kunstneriske bevisthed
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XV 135)
mest om eldre forhold
SITAT