Søk
skjemme 
verb
BØYNINGskjemte, skjemt, skjemming
UTTALE[ʃe`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skemma 'vanære, krenke'; jf. skam og skjemmes
BETYDNING OG BRUK
ødelegge ved uvøren eller gal behandling
; forderve
; spolere
SITATER
  • han var ikke ond, men litt skjæmt
     (Knut Hamsun: Markens Grøde I 270 1917)
     | forkvaklet
  • meget [mat] var skjæmt
     (Sigrid Undset: Husfrue (1923) 9)
UTTRYKK
for mye og for lite skjemmer alt
ordtak
skjemme ut
1 
ødelegge (en gjenstand)
; forringe noe verdifullt
2 
ødelegge i utseende eller virkning
; vansire
  • [den gamle bygningen var] skjæmt ut ved en tilbygget veranda i hotelstil
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 99 1930)
3 
ødelegge, forderve (noen) ved uheldig påvirkning
; forkvakle
  • se en perle af en sjømand som Jacob Worse skjæmmes ganske ud af et helligt kvindfolk
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 224 1882)
  • det er ikke godt at vide, hvad virkning saa voldsomme sandheder kan øve paa et uforberedt gemyt; – de kunde ialfald skjæmme ud meget for hende
     (Arne Garborg: Trætte Mænd 83 1891)
skjemme bort
1 
forkjæle, forvenne (med slapp, ettergivende oppdragelse)
 | jf. bortskjemt
  • [han] faar drive herhjemme og skjæmmes bort
     (Jonas Lie: Gaa paa! 320 1882)
2 
med refleksivt objekt
 gi seg selv noe utenom det vanlige, en behagelig opplevelse e.l.
  • hun bestemmer seg for å ta et karbad …, virkelig skjemme bort seg selv
     (Hanne Ørstavik: Kjærlighet 27 1997)
1.1 
gjøre skjem, sløv
EKSEMPEL
  • skjemme en kniv
1.2 
søle til
; skitne til
EKSEMPEL
  • skjemme ut klærne
1.3 
refleksivt
 
skjemme seg
muntlig, særlig om barn
 grise seg til
; gjøre i klærne
1.4 
ødelegge i utseende eller virkning
; vansire
SITATER
  • fraseringen blev ikke skjemmet ved umotiverte klangeffekter
     (Morgenbladet 1931/398/7/5)
  • den blanke [hunde]pelsen var skjemt av et rødt sår i buken
     (Kjell Ola Dahl: Dødens investeringer 182 1993)
  • [den åpne] døren [vil] utgjøre et skjemmende vindu mot det beboerne helst hadde sett skjult
     (Torgrim Eggen: Pynt 40 2000)
uttale seg (sterkt) nedsettende, vanærende om
SITAT
2.1 
dialektalt
 skjenne på
SITAT
  • Joron skjæmte Jon, fordi han gik saa hardt irette med broren
     (Olaf Benneche: Juvet 265 1928)
bringe skam over
; vanære
SITATER
UTTRYKK
skjemme ut
bringe skam over
  • [hun hadde] skjæmt ut slegten saa stygt
     (Sigrid Undset: Husfrue (1923) 16)
skjemme seg ut
pådra seg skam
; gjøre seg umulig
  • folk som hadde skjæmt sig ut i sin egen hjembygd
     (Hans E. Kinck: Kirken brænder 29 1917)
  • Iver driver omkring og skjemmer seg ut – skjemmer meg ut blant mine bekjente
     (Ebba Haslund: Det trange hjerte 127 1965)
navnet skjemmer ingen
se navn
3.1 
foreldet
 krenke (seksuelt)
; voldta
SITAT
3.2 
refleksivt
 
skjemme seg
 skamme seg
 | jf. skjemmes
SITAT
  • skjæmme sig over mor sin
     (H. Wiers-Jenssen: Laurentius 94 1923)