Søk

skjule

skjule 
verb
BØYNINGskjulte, skjult, skjuling
UTTALE[ʃu:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjul; se også skjules
BETYDNING OG BRUK
holde tildekket, gjemt
EKSEMPEL
  • skjule sin nakenhet
SITATER
  • den hånd, han skjulte, bar kun fire fingre
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 211)
  • [en sølvpokal] skulde være skjult eller gjemt nogetsteds inde i tømmeret
     (Jonas Lie: Rutland 292 1880)
  • tætte lindetrær, der skjulte de omliggende huse
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 115 1884)
  • han er blit skjult av sin kjæreste
     (Dagsposten 1931/296/4/7)
  • det psykologiske vendepunkt ved bærplukningen: naar man hadde faat skjult bunden [i bærspannet]
     (Olaf Bull: Ild og skygger 33)
  • han forsøkte å skjule underlivet med en bok
     (Tor Åge Bringsværd: Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
UTTRYKK
holde seg skjult
holde seg bortgjemt, på et sted hvor man ikke oppdages
1.1 
litterært
 romme
; bære på
SITAT
  • hadde fått det for seg at [toalettbagen] skjulte hemmeligheter han nødig ville bli innviet i
     (Dag Solstad: «Ellevte roman, bok atten» 84 1992)
1.2 
refleksivt
 
skjule seg
 gjemme seg
SITATER
  • [gaupa er] dyktigere til å skjule seg i terrenget
     (Steinar Lem: Det lille livet LBK 2005)
  • han skjulte seg i utkanten av byen
     (Arnfinn Haga: Skyggen LBK 2009)
  • overført
     
    han visste intet om hva som skjulte seg bak deres ofte belevne ytre
     (Odd Selmer: Og verden var som ny LBK 1992)
1.3 
i passiv
 
skjules
også i preteritum
 være skjult
; ikke kunne sees
SITATER
  • kaffeflekkene skjules under lysestakene
     (Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • hannens [apens] kjønnslem skjultes … ikke, det pekte rett mot oss
     (Tove Nilsen: Chaplins hemmelighet 155 1989)
  • jeg legger begge hender over magen som om det går an å fornemme hva som skjules under huden
     (Tove Nilsen: Lystreise LBK 1995)
  • pupillene skjultes halvveis av øyelokket
     (Erik Bakken Olafsen: Turisten 36 2007)
holde hemmelig
; forhindre fra å bli avslørt
SITATER
  • man skjuler sine sande hensigter, når det behøves
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 215 1874)
  • det kunde hun ikke længer skjule for sig selv
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 182 1884)
  • [hun] legger hendene over ansiktet for å skjule at hun blir rød
     (Julli Wiborg: Kusinen fra landet 96 1931)
  • da han kom tilbake om kvelden var han molefonken, skjønt han forsøkte å skjule det
     (Dag Solstad: «Ellevte roman, bok atten» 85 1992)
  • menn med skjegg har noe å skjule
     (Niels Chr. Geelmuyden: Kjempers ødeland 142 1993)
  • hun klarer ikke å skjule det når hun er stolt
     (Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem 87 2016)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
skjult
 som ikke er synlig, trer åpent eller tydelig frem
; hemmelig
EKSEMPLER
  • en skjult mistanke
  • skjulte hentydninger
SITATER
  • jeg fører [fiendens hær] ad skjulte stier hid
     (Henrik Ibsen: Catilina 117 1875)
  • [Peer Gynt] skotter skjult og sky mod flokken
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 35)
  • [De kom altså] i mit hus med den skjulte hænsigt at ville ruinere mig?
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En fallit 89 1874)
  • de skjulte krefter som bor i mennesket og som den såkalte «videnskap» later så hånt om
     (Stein Ståle: Åndemasken 48 1943)
  • substantivert
     
    en kunstner skal løfte det skjulte frem i lyset
     (Niels Chr. Geelmuyden: Kjempers ødeland 159 1993)
  • skjulte sannheter og konspirasjoner
     (Simen Ekern: Roma LBK 2011)
UTTRYKK
i det skjulte
i det hemmelige
; hemmelig
  • puritanismen lærte oss å begå våre synder i det skjulte
     (Niels Chr. Geelmuyden: Kjempers ødeland 115 1993)