Søk

smiske

smiske 
verb
BØYNINGsmisket, smisket, smisking
UTTALE[smi`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med smigre og smeike
BETYDNING OG BRUK
(forsøke å) innynde seg med blidhet, vakre talemåter o.l.
SITATER
  • [den] ydmyge og smiskende fantekjærring
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 317 1879)
  • [han] kom smidskende sød hen til en gjente
     (Jørgen Moe: Samlede Skrifter II 241)
  • hun [har] villet smiske og lekre sig som en ung veikje
     (Johan Bojer: Folk ved sjøen 80 1929)
  • denne anemiske kremmersjelen, denne gustengrå personligheten som hadde smisket seg til toppen
     (Stig Sæterbakken: Selvbeherskelse 19 1998)
UTTRYKK
smiske for
(forsøke å) innynde seg hos
hviskende (og lumskt, ondskapsfullt) snakke, sladre
SITATER
  • da Thors klage blev bekjendt, smidskede prokuratorerne imellem sig: «tror godtfolk ikke, at vi jurister have cacheret os?»
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VIII 340)
     | dekket oss; jf. cachere
  • kvindfolkene smisker og tisker bak ryggen hennes
     (Sigrid Undset: Olav Audunssøn i Hestviken I 119 1925)
2.1 
overført, sjelden, om vann
 risle med svak lyd
SITAT
  • ute i peristylet, hvor fontænen smisket
     (Hans E. Kinck: Guldalder 194 1920)
smile hemmelig, for seg selv
SITATER