Søk

soss

soss 
substantiv
BØYNINGen; sosser
UTTALE[sos:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av sosietet
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 sosietet
; overklasse
SITATER
  • arbeidssky pøbel som gjør sossen svette i nakken
     (Espen Haavardsholm: Boka om Kalle og Reinert 57)
  • den verste sossen
     (Jon Michelet: Mannen på motorsykkelen 317)
  • sånn er det å ikke være soss med advokat og greier
     (Morten Jørgensen: Sennepslegionen 166)
muntlig
 (ung) snobb
; velkledd, sosialt veltilpasset og lovlydig ungdom
 | jf. friker
SITATER
  • «soss» står for skikkelig ungdom, som er grei på skolen, hører vi
     (Vestmar 1969/17/2/5)
  • ingen kan skjønne at en soss og en freaker holder sammen
     (Camilla J.J. Skattvik: Bare lek? 28)
  • Tønsberg på denne tida, en by full av strebere og japper, sosser og skolelys
     (Harald Rosenløw Eeg: Løp hare løp LBK)
  • hun er soss. Hun skulle ut og shoppe med moren, en tusing til klær annenhver fredag
     (Pål Gerhard Olsen: Den sanne historien 29)