Søk

stigning

stigning 
substantiv
BØYNINGen; stigningen, stigninger
UTTALE[sti:`gniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stige, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
bare i sammensetninger
 det å stige, forflytte seg med ett (eller noen få) skritt
1.1 
sted, vei hvor man stiger, går opp eller ned
det å stige, bevege seg oppover
 | jf. blodstigning
EKSEMPEL
  • de fulgte stigningen i elven fra time til time
SITAT
  • jeg hørte stenrøstens stigning og sænkning
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 171)
2.1 
hevning, helling oppover (i terreng, på vei eller banelinje)
 | jf. bratning
EKSEMPLER
  • svak stigning
  • stigningen er 1/70
     | 1 m på 70 m
SITATER
  • fjældets friske stigning
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker IV 26)
  • høiere oppe er stigningen noget sterkere
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 54 1903)
  • [hestene] slet tungt paa det leie føret og stigningen
     (Sigrid Undset: Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 23)
  • vandre den slake stigningen oppetter en kjerrevei
     (Nils Johan Rud: Gammel manns Høysang LBK 1990)
det å stige
; økning
; vekst
EKSEMPLER
  • stigning i utgiftene
  • stigning i arbeidsløsheten
SITATER
  • fortsatt stigning på jernmarkedet
     (Aftenposten 1928/441/6/1–3)
  • unormal stigning i veksten av alger
     (Knut Faldbakken: Ormens år LBK 1993)
3.1 
litterært
SITAT
  • han er ikke væltalende i den gamle forstand med modsætninger, stigninger, overraskelser
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 378)