Søk

suppleant

suppleant 
substantiv
BØYNINGen; suppleanten, suppleanter
UTTALE[suplea´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk suppléant, substantivert presens partisipp av suppléer 'supplere, utfylle', jf. supplere
BETYDNING OG BRUK
særlig administrasjon, nå sjelden
 stedfortreder
; vararepresentant
SITATER
  • nylig havde Tørres Wold svunget sig op fra fleraarig suppleant til virkelig direktør
     (Alexander L. Kielland: Jacob 237 1891)
  • Beltø valgtes til suppleant på venstres liste
     (Rudolf Muus: Dikterliv i gamle Kristiania 64 1932)
  • Lavoisier var ikke medlem av nasjonalforsamlingen, han var suppleant for den adelige representant fra Blois
     (Ellen Gleditsch: Antoine Laurent Lavoisier 127 1956)