Søk

svoren

svoren 
adjektiv
BØYNINGsvorent, svorne
UTTALE[svo:`r(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form svoren, (sterkt) perfektum partisipp av sverge; jf. også sorenskriver
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som har avlagt (en bestemt) ed eller ved høytidelig erklæring har inngått i (et bestemt) forpliktende forhold
SITATER
i videre bruk
 som er sterk tilhenger, fan av noe bestemt
; erklært
EKSEMPLER
  • en svoren tilhenger
  • en svoren fiende
SITATER
  • han er svoren pasifist og vil ikke skyte
     (Terje Stigen: Krigen LBK 1989)
  • han er en svoren ABBA-fan
     (Pål Gerhard Olsen: Pinse LBK 2003)