Søk

utmatte

utmatte 
verb
BØYNINGutmattelse, i denne betydningen utmatting
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 slite ut
; matte ut
; trette sterkt
EKSEMPLER
  • taktikken gikk ut på langsomt å utmatte motstanderen
  • vi var helt utmattet etter anstrengelsene
SITATER
  • mit dagsværk har udmattet mig
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter II,2 417)
  • udmattede soldater
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 422 1873)
  • Steinfinn laa hen, utmattet efter smerterne
     (Sigrid Undset: Olav Audunssøn i Hestviken I 97 1925)
teknikk
 svekke og gi sprekkdannelser i materiale ved vekslende, pulserende påkjenning
 | jf. utmatting