utmatte
verb
BETYDNING OG BRUK
1
mest i adjektivisk perfektum partisipp
slite ut
; matte ut
; trette sterkt
EKSEMPLER
- taktikken gikk ut på langsomt å utmatte motstanderen
- vi var helt utmattet etter anstrengelsene
SITATER
- mit dagsværk har udmattet mig(Henrik Wergeland: Samlede Skrifter II,2 417)
- udmattede soldater
- Steinfinn laa hen, utmattet efter smerterne
2
teknikk
svekke og gi sprekkdannelser i materiale ved vekslende,
pulserende påkjenning
| jf. utmatting
